12. desember - Han skal fødes i Betlehem

Betlehem, Davids by, fredsfyrstens og frelserkongens by.

Den bibelske åpenbaringshistorie finner sted på bestemte tidspunkter og på geografiske steder, ikke i en ideenes eller en mytologiens uhistorske verden.

I Matteusevangeliets andre kapittel ‘kristologiserer’ (kristologi = læren om Jesus Kristus) evangelisten geografien i Jesu tidligste barndom:

Geografiske navn fra Israels historie får være med å identifisere Jesus, si noe vesentlig om hvem han er.

Matteus nevner Betlehem, Davidsbyen – Jesu fødeby, han nevner Egypt – Jesu tilfluktssted, han nevner Nasaret – Jesu oppvekstby.

Han ser begivenhetene i Jesu barndom knyttet til disse stedene som oppfyllelse av løfter i Det gamle testamente: her – som det heter i Matteus sin særegne formelaktige språkbruk – «oppfylles ord som Herren har talt gjennom profeten(e)» .

Hvor skulle Messias bli født?

Vismennene fra Østen vet at «jødenes konge» er født, de har sett «stjernen hans gå opp» (2,2, en henspilling på stjernestedet i 4 Mos 24,17:

«En stjerne stiger opp fra Jakob», ord som mange jøder på Jesu tid tolket messiansk.

Derfor ber de om audiens hos kong Herodes den store og ber ham vise dem stedet i Jerusalem – selvsagt, trodde de, måtte det være den hellige stad Jerusalem som var Messiaskongens fødeby – der barnet var blitt født.

Kongen konsulterer sine skriftlærde og spør dem ut om hvor Messias skulle bli født. Og de svarer: «I Betlehem i Judea», med henvisning til profeten Mika, som virket i Sørriket fra omkring år 742 til år 687. Hos ham heter det:

Du, Betlehem, Efrata,
minst blant slektene i Juda!
Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme.
Hans opphav er fra gammeltid,
fra eldgamle dager. (5,1)

Matteus gjengir Mika-teksten slik:

Du Betlehem i Juda land
er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda.
For fra deg skal det komme en fyrste
som skal være hyrde for mitt folk Israel.

Det er i dette sitatet flere avvik fra GT-teksten:

For det første erstattes navnet Efrata, som er navnet på den slekten som Davids far Isai tilhørte, og som bodde i Betlehem (1 Sam 17,12), av «i Juda land».

Dette skjer trolig for å skille det fra en landsby med samme navn 11 km. nordvest for Nasaret (Jos 19,15), og – særlig – for enda en gang (jf. overskriften i Jesu ættetavle i 1,1) å betone at Jesus var «Davids sønn».

For landområdet Juda (jf. Judea i 2,1) var kongeætten Judas land (jf. 1 Mos 49,10), og Juda var den stammen David kom fra. Betegnelsen «Davids sønn» er viktig hos Matteus (jf. Matt 9,27; 12,23; 15,22; 20,30-31; 21,9.15; 22,42), for Jesus kan ikke være Messias/Kristus uten å være av Davids slekt, i Jesus oppfylles løftene til David.

For det andre skriver Matteus at Betlehem «slett ikke» er den ringeste av byene i Juda, mens Mika skriver det tilsynelatende motsatte: at den var «minst».

Sitatfusk?

Med vår måte å tenke og bruke sitater på kan dette nesten kalles for sitatfusk.

Men i oldtiden tenkte man ikke slik om sitater som vi gjør det.

Skal vi kommentere et sitat, så gjør vi det etter først å ha gjengitt sitatet ordrett. Men på Jesu tid var det ikke uvanlig å bygge kommentaren inn i sitatet. Slik sparte man også plass, og materialet man skrev på, kunne være kostbart, så det gjaldt å bruke så få ord som mulig for å få uttrykt det man ville.

Og det Matteus vil understreke er at når Jesus, Messias, frelserkongen, han som skulle «frelse sitt folk fra deres synder» (Matt 1,21) er født i Davids by (jf. Luk 2,11), da kan jo ikke Betlehem være en lavstatusby.

Og med dette får han også frem poenget i Mika-teksten: Selv om Betlehem er en ubetydelig by (den ringeste/minste), får den som Davidslektens hjemby (Davids fødeby, 1 Sam 16,2) æren av å være den utvalgte kongebyen, Davidsønnen Jesus Messias sin by.

For det tredje gir Matteus i de to siste linjene en fri omskrivning av Mika-sitatet som bygger på ord som ble sagt til kong David da han ble konge over hele Israel: «Herren har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, du skal være fyrste over Israel» (2 Sam 5,2). Som David er Jesus også konge. Som David er Jesus også hersker/fyrste og hyrde.

Men konge, hersker/fyrste og hyrde er i GT også betegnelser som brukes om Gud (f.eks. 1 Mos 48,15; 1 Sam 12,12; Sal 23,1; 47,7-9; Esek 34,9-16; Dan 5,21). Når Matteus bruker disse gudsbetegnelsene om Jesus, er det uttrykk for at Jesus er noe mer enn David, han er også Guds Sønn, han er av guddommelig opprinnelse og har krav på guddommelig tilbedelse av alle mennesker, jøder og hedninger (jf. vismennene, Matt 2,2.11).

Adventskalender

Denne andakten er en del av adventskalenderen vår for 2015 som er produsert i sammarbeid mellomPreik.tv ogForOss.no
 

 

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.