«Ville sittet hjemme i skam»

Mange norske kristenledere sliter med å støtte både Clinton og Trump. Her er de usikre:

Hvis jeg hadde stemmerett ved presidentvalget i USA, ville jeg funnet ut hva presidentkandidatene som ikke er tilknyttet republikanerne eller demokratene står for, og så sannsynligvis stemt på en av disse.

I mine øyne fremstår hverken Clinton eller Trump som gode kandidater. Trump har bl.a. uttalt seg ufyselig om kvinner, noe som avslører et menneskesyn som står langt fra det jeg selv står for. Clinton har et abortsyn, og dermed et menneskesyn, som gjør at jeg heller ikke kunne stemt på henne.

Om jeg måtte velge mellom en av disse, tror jeg kanskje jeg ville trukket lodd.

 

Espen Ottosen, informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband og styreleder i tankesmien Skaperkraft:

Jeg ønsker ikke å komme med spesifikke partipolitiske vurderinger verken når det er valg i Norge eller når det er valg andre steder. Så derfor avstår jeg fra å svare.

 

Det ville være et kjempedilemma. En så vulgær person som Trump mangler alt som skal til for troverdig lederskap. Det kan ikke det amerikanske folket og verdensfreden belastes med, og han kunne aldri ha fått min stemme. Der står også svært mange av de evangelikale lederne som vi i Norge identifiserer oss med i USA. Clintons holdning til det ufødte liv og til ekteskapet er umulig å støtte, selv om hun kan låses av republikansk flertall i Senatet ved utnevning av høyesterettsdommere. Trump er med sine stadig skiftende holdninger i livsvernspørsmålet lite troverdig og trolig en opportunist. Totalt sett står jeg nærmest og til venstre for - Demokratenes generelle sosiale og økonomiske politikk og registrerer at de er det eneste av de to partiene som kan tenkes å ta global urettferdighet og klimakrise litt på alvor, i det minste.

 

Sigmund T. Kristoffersen, leder i Pinsebevegelsens lederråd:

Jeg ville hatt problemer med å stemme på begge kandidatene. Skulle jeg valgt å stemme på Hillary Clinton så måtte det være for å stemme mot Donald Trump.

USA kan ikke ha en showmann til president som er ustabil, uberegnelig og som har dårlig impulskontroll. Selv om han er konservativ så har han en livsstil, en fremtreden og holdninger som ikke er akseptable etter min mening. Han er en autoritær og selvopptatt leder uten politisk erfaring. Politisk er jeg uenig med Clinton i flere saker så derfor er det også et dårlig valg. Forøvrig har ingen av kandidatene den moralske kvalitet som bør forventes av en president i USA.

 

Jarle Haugland, daglig leder i Familie & Medier:

Det er et for vanskelig spørsmål til at jeg har tatt stilling til det, i og med at jeg ikke selv skal stemme. Dessverre er det to kandidater som hver på sin måte representerer og formidler sterkt problematiske verdier. Jeg overlater valget til amerikanerne selv, men ber om Guds ledelse og visdom for den nye presidenten.

 

Da ville jeg først og fremst bedt til Herren for nasjonen. (1.Tim.2,1-2.)

Valget må være utfordrende for troende amerikanere. Skittkastingen har vært et lavmål og svært underlig å lytte til for meg. Det må oppleves ganske uverdig for mennesker som tar mål av seg å lede en slik mektig nasjon. Det synes som om de politiske sakene har kommet i bakgrunnen. Både demokratene og republikanerne har en politikk som ligger lenger til høyre alle partier i norsk politikk. For meg betyr hensynet til de svakeste i samfunnet, både de som ennå ikke er født og de som er kommet til verden, mest om jeg hadde hatt stemmerett. Det gjør at dette valget må fremstå spesielt svært vanskelig for kristne amerikanere.

 

Dag Øivind Østereng, tidligere talsmann for prestegruppen Carissimi. Har nylig konvertert til katolisismen:

Det er en kristen borgerplikt å delta i demokratiet, og gjennom det bidra til å bygge et godt og humant samfunn, og derfor også en plikt å gjøre bruk av stemmeretten. I USA synes valget langt på vei å stå mellom to kandidater som på ulikt vis er vanskelig å anbefale. Friheten til å velge er demokratiets kjerne, og jeg vil ikke mene noe om hvordan andre bruker denne friheten. Mitt svar er derfor rent subjektivt. Jeg kunne ikke under noen omstendigheter stemt Hillary Clinton pga av hennes verdisyn i abortspørsmålet og andre lignende verdirelaterte spørsmål. Når det gjelder Donald Trump er han så uskikket til presidentrollen, og han har kommet med så mange verdimessige ytringer som bygger opp hat og motsetninger mellom menneskegrupper at jeg kunne ikke bidratt til at han ble president. Ved USA-valget måtte jeg stemt blankt som et vitnesbyrd om at jeg ikke kunne bidratt til noens valgseier.

 

Glenn Nord-Varhaug, forsamlingsleder i Bergens Indremisjon:

For egen del har jeg begrenset med kunnskap om alle saker som er oppe i valgkampen i USA. Men etter det jeg har kjennskap til hadde det vært et vanskelig valg. Hillary Clinton har standpunkt som bryter med kristne verdier, som for eksempel hennes syn i abortspørsmålet og homofilispørsmålet. Donald Trump derimot fremstår ikke som en leder jeg kan ha tillit til. Det hadde nesten blitt som å velge mellom pest eller kolera.

 

Jeg tror jeg hadde meldt meg som presidentkandidat.

 

 

Hvis jeg hadde hatt stemmerett i USA ville jeg definitivt ha benyttet meg av den og stemt, ikke minst ved dette valget. Som offiser i Frelsesarmeen vil jeg latt det være en privatsak hvem jeg stemte på, slik frelsesoffiserer praktiserer det i alle land. Jeg er relativt godt kjent med amerikansk politikk og hva Trump og Clinton står for. Jeg kjenner tilhengere av begge, også kristne, som jeg anser som reflekterte og gode mennesker. I respekt for både disse og at Frelsesarmeen er en partipolitisk uavhengig organisasjon vil jeg ikke tone noe personlig flagg. Å være i en konstruktiv dialog, og se etter de gode muligheter hos politiske ledere av ulike politisk farger har jeg god erfaringer med i vårt eget land.

 

Tor Erling Fagermoen, Europaleder i Laget:

Jeg ville ikke stemt på noen av de to mest profilerte kandidatene. Enten ville jeg avstått fra å stemme i det hele tatt, eller jeg ville gitt min stemme til en med lavere valgkampbudsjett men høyere integritet og egnethet.

 

Det viktige ved et valg er å drive nok research for å finne ut hva de to presidentkandidatene egentlig står for. Jeg ville forsøkt å få et blikk bak all «støyen» og showet og heller sette meg inn i hva de to partiene mener om sentrale kristen-etiske spørsmål. Jeg ville sett etter saker som vil være viktige for USA og verden de neste 8 årene, og ikke bare her og nå, midt i en opphetet valgkamp.

 

Øyvind Gaarder Andersen, høgskolelektor ved Høyskolen for Ledelse og Teologi:

Jeg vet faktisk ikke. Det er et håpløst dilemma. Clinton kan komme til å utnevne liberale dommere, noe som kan få betydning for årtier fremover. Konservative kristne ledere i USA er sterkt bekymret for dette. Religionsfriheten for kristne organisasjoner kan stå i fare.

Donald Trump sier han vil utpeke konservative dommere. Men hva med hans mange vulgære utspill? Utenrikspolitisk er det faresignaler. Hans forhold til Nato er usikkert, og han kan bli for ettergivende overfor Russland.

Man må velge det minste onde. Stemme bør man jo. En stemme på en uavhengig kandidat vil være en bortkastet stemme. Men det er hemmelig valg.

 

Geir Magnus Nyborg, førsteamanuensis ved NLA Høgskolen:

Jeg ville sittet hjemme i skam. Hillary har «mykje grut i kaffien», som de sier på strilelandet. Trump er så uberegnelig at både børsen og NATO skjelver. USA er i en ulykkelig situasjon, og jeg håper ikke landet kastes ut i uroligheter og opptøyer når resultatet er klart.

 

Morten Askeland, generalsekretær i Åpne Dører:

Jeg ville stemt på presidentkandidaten Gary Johnson. Han er den offisielle presidentkandidaten til USAs Libertarian-parti. Som kristen mener jeg at en bør stemme ved valg, men denne gangen hefter det så mye negativt ved begge hovedkandidatene at Gary Johnson er en fornuftig markering. Jeg er ikke enig med Gary Johnsons politikk heller, men sender på den måten et signal om at de to andre ikke er verdig min stemme.

Se også: