Vil ha vern om livet

KrF etterlyser en grunnlovsbestemmelse som sier noe om vern av livet.

I dag blir et grunnlovsforslag om vern av liv lagt frem for Stortinget. Forslaget ble fremmet i forrige stortingsperiode slik det kreves når man ønsker endringer i grunnloven.

- Hensikten med en grunnlovsbestemmelse er å understreke at den grunnleggende respekt for liv og menneskeverd fortsatt skal prege vårt samfunn, sier stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund. Hun fremmet lovforslaget sammen med Dagrun Eriksen og Per Steinar Osmundnes.

I grunnlovsforslaget heter det at "menneskeverdet skal være ukrenkelig. Enhver har rett til liv og legemlig integritet fra unnfangelse til naturlig død."

Rett til liv

KrF har i hver eneste stortingsperiode siden abortloven ble innført fremmet forslag som utfordrer den. Denne gangen tar KrF utgangspunkt i at retten til liv bør være nedfelt i grunnloven.

- Vern om menneskelivet og personlig frihet er så grunnleggende prinsipper at de også bør komme til uttrykk i Grunnloven. Retten til liv og retten til frihet er to av grunnpilarene i vår vestlige kulturkrets, påpeker Woie Duesund.

Retten til liv, frihet og personlig sikkerhet er imidlertid fastslått i Verdenserklæringen for menneskerettighetene. Retten til liv er også slått fast i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, som alle er ratifisert av Norge og er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven.

- Men også grunnloven bør gjenspeile dette, sier Woie Duesund som trekker paralleller til andre lover som også står internasjonalt nedfelt i konvensjoner:
- Ytringsfrihet, rett til arbeid og religionsfrihet er nedfelt i grunnloven selv om det er nedfelt i menneskerettighetene. Så her er det ganske innkonsekvent, poengterer hun.

Nye utfordringer

I Stortinget står KrF trolig nokså alene om å ville ha en lovendring. Alle forsøk på å stramme inn i lovteksten, eller forsøk på å omstøte selve abortloven, blir nærmest sett på som dårskap hos stortingskolleganene i andre partier. Men mye har endret seg siden abortloven ble innført, dermed kan KrF ha gode kort på hånden:

* Den medisinske utvikling har ført til en situasjon hvor mennesker i større grad enn tidligere kan velge mellom liv og død.

* Det er nå mulig ved hjelp av ulike former for fosterdiagnostikk selektivt å fjerne fostre med for eksempel uønsket kjønn, eller med funksjonshemninger som Downs' syndrom.

* Utviklingen innen bio- og genforskning reiser ytterligere spørsmål om vern av fosteret, bruk av fostervev.

* Den raske utvikling innen moderne reproduksjonsteknologi for å avhjelpe barnløshet reiser også spesielle etiske spørsmål.

Gammeldags retorikk
Woie Duesund har tidligere arbeidet innen helsesektoren og sier at det var nettopp abortsaken som fikk henne engasjert i politikk.

- Det å få fremme dette lovforslaget er noe av det viktigste jeg har fått være med på i politikken. Det er dette jeg er mest glad og stolt av å få være med på.

- Det som provoserer meg mest med denne debatten er at man kaller barnet for en del av kvinnens kropp. For meg er dette fullstendig egne individ med et eget bankende hjerte.

- Så dette er en gammeldags retorikk?

- Ja, jeg syntes det er rart de holder fast ved den når teknologien har kommet så langt. På 70-tallet viste vi ikke så mye, men da vi alle fikk se på film at det var et lite barn med et bankende hjerte, ble det en aha-opplevelse. Alle vet i dag at det er et lite menneske med sitt eget lille kretsløp og er et helt selvstendig individ. Bevisene er jo så tydelige, sier hun.

Les mer i Magazinet tirsdag

Raymond Haslien