– Vi har svart så godt vi kan

Oase oppretter i høst en lyttepost for innspill fra brede lag i bevegelsen. Lederskapet vil lytte – men lover ikke å følge innspillene.

Oase-lederGjermund Eikli er ikke redd for en ny storm rundt den profetiske gaven under årets Sommer-Oase som startet i Kristiansand tirsdag.

Etter et år med dels høye bølger rundt håndteringen både av det profetiske og avOase-kritikere, vender ledelsen blikket mot det de ønsker oppmerksomhet om: Bevegelsens opprinnelige visjon.

Nådegaver

– Det siste året har vi planlagt for å ha et veldig spisset fokus mot det som var det første Oase-fokuset, nådegaver og utrustning, gjennom hele Oase-uka, sier Eikli.

Han håper dette er det som sitter igjen etter årets stevne. Tiden etter fjorårets stevne er blitt preget av kritikken fraKari Holmås fra talerstolen 12. juli i fjor. Hun kritiserte skarpt den profetiske praksisen på Sommer-Oase og ble umiddelbart etterpå offentlig imøtegått av ledelsen. Dagen etter ble hun fritatt fra panelsamtalen om den profetiske tjenesten. Det skapte reaksjoner.

VIDEO:Se Kari Holmås´ i et videopptak fra fjorårets sommer-Oase her

Bedehusoppvekst

Dagen møterGjermund Eikli (60) på gården hans i Aurskog uka før Sommer-Oase. Hans første lederår har vært et av bevegelsens mest stormfulle.

På bedehuset og iMisjonssambandet der han vokste opp, var særskilte nådegaver for ekstrautstyr å regne, selv om enkelte talte i tunger i sitt bønneliv.

– Men det var ikke noe man snakket høyt om. Det ble ikke frontet. Det var en så stor varsomhet med å legge noe til Ordet. «Min nåde er deg nok», var det helt grunnleggende for alt. La du vekt på disse nådegavene, sto du i fare for å legge noe til, sier Eikli som likevel, og fortsatt basert på nåden, fant veien til karismatikken. Lærerstudenten møtte studentprest Jan Gossner, en av Oases grunnleggere – og en av årets talere.

– Karismatikken ble i studietiden en naturlig del av meg, sier han og beskriver seg selv som «den typen som ting har vokst fram hos over litt tid», og han taler i tunger og får iblant en profeti.

– Gud snakker til og gjennom en, erfarer mannen som var ansvarlig for renovasjonstjenesten på Sommer-Oase før han kom inn i lederskapet. Noen vil mene det er en ryddesjau han står i nå også.

Intet oppgjør

– Hvor står Oase etter en stormfull vinter?

– Det er fort gjort å beskrive variasjonene i Oase over tid som større enn de er. Jeg leste ei bok fra da Oase ble opprettet, og det som står der, er helt gjenkjennelig. Det som har vært annerledes underveis, har vært variasjoner i korte mellomperioder. Nå jobber vi med en profilgjennomgang hvor vi vil si hva vi er og hvem vi ønsker å være. Der er det et fravær av oppgjør med tidligere retninger, sier Eikli og understreker at basisen for Oases profil er og har vært troen og forankringen i nåden.

Nådegaver og utrustning springer ut av å ha fått «barnekårets ånd som roper «Abba, Far». Dette beskrives også i stevneguiden tusenvis av Oase-deltakere får når de ankommer Gimlehallen i dagene framover.

Eikli har vært på Sommer-Oase nesten alle år fra starten, men havnet i lederskapet først i fjor. Han sier han derfor ikke har nok innsikt i nyansene gjennom historien.

– Men endringene er små, konkluderer han og sier at gudsnærheten alltid har vært et hovedanliggende. – Alt det andre går mer på former og hvilke impulser som er kommet til enhver tid. Det er kanskje «skummelt» å si det, men mange av disse impulsene er kommet fra USA. Da må vi jobbe med å kontekstualisere og fornorske dem.

– Hvorfor er det amerikanske skummelt?

– De stevnetalerne det har vært litt uro og strid om, har kommet derfra. Men det ligger ikke noe bevisst valg eller noen avstandtagen i at vi ikke har noen amerikanske talere i år, sier Eikli.

Tilbakelagt

– Er du bevende foran SommerOase 2014?

– Nei, på ingen måte. Vi er et samstemt lederskap, og jeg kjenner ikke igjen noen uro hverken hos meg selv eller de andre. Jeg kjenner at vi på en god måte har lagt det bak oss det som var vanskelig og er klare for å gå framover. Det har alltid vært diskusjoner, og Oase vil være en plogspiss. For en fornyelsesbevegelse er brytninger naturlig.

– Men støyen rundt Kari Holmås og andre kritikere har dere ikke satt pris på?

– Det er veldig mange som har helt andre oppfatninger enn henne, som har henvendt seg til oss. Jeg har svart på et hav av e-poster fra folk som har ulike oppfatninger om Oase, og det er ikke noe negativt i at folk reagerer. Men det er forskjell på å lytte og å lyde. Vi kan ikke lyde alt som blir sagt. Vi må ta det vi får med oss inn for Gud, og så må vi gå trygt videre derfra.

– Hvilken del av kritikken tar dere til dere?

– Jeg vil svare på noe annet først, for jeg er litt lei meg for at det med det profetiske har fått så stort fokus gjennom hele året. Det skapes et mediebilde av at profetier er det er vi er mest opptatt av, at det er Oases primære anliggende. Det er vi lite fornøyd med, fordi lederskapet er veldig opptatt av å få flytta fokus fra nådegavene til kilden for nådegavene. Om det er profeti eller helbredelse eller hva det er, så drar det på seg en type oppmerksomhet. Vårt hovedanliggende er at vi må leve i nåden. Nådegavene kommer som et resultat hos den som lever nær Jesus.

Bonden Eikli bruker et bilde fra plantenes verden når han snakker om nådegavene.

– Avskårne blomster er fine å se på, men en kan lett ta dem vekk fra sammenhengen de kommer fra. Da visner de fort.

– Men hva med kritikken?

– Noen er kritiske til den måten vi forvalter det profetiske på, men vi har også fått masse positive tilbakemeldinger. Det som uansett er gjennomgående, er at Oase skal ta vare på det profetiske, at det er viktig hvordan det forvaltes. Fokus på det profetiske er ikke negativt i seg selv, men vi må alltid være årvåkne så vi forvalter det best mulig. Summen av responsen er et ja til den profetiske dimensjonen. Også de kritiske er opptatt av det. Heller ikke Kari Holmås er imot det profetiske, snarere tvert imot. Hun er en sterk forsvarer av at den profetiske gaven har en viktig plass i Oase, men advarer mot feil bruk av den.

– Svart så godt vi kan

–Dagen har dekket Holmås-saken omfattende, og nylig snakket vi med, Vidar Osen, mannen som ropte «Feiging» mot daglig lederAsbjørn Simonnes da Holmås ikke ble med i panelet i fjor. Begge sier Oase ikke svarer på spørsmål, i alle fall ikke tilfredsstillende, men i stedet svarer generelt, overordnet, går rundt eller smetter unna.

– Det har enkelte ganger gått lenger tid enn det burde. Det tar jeg ansvar for. Men jeg har inntrykk av at de som uttaler seg, oftere er misfornøyd med svarene de har fått enn at de ikke har fått svar, og vi har svart så godt vi kan. Det er likevel leit om de synes det er for dårlig. Vi har også en utstrakt kommunikasjon med Oase-venner enn det som er synlig i pressen, sier Eikli.

Personalsak

– Dere kaller Holmås-saken er en personalsak. Er det fare for at dette oppfattes som at det egentlig er Oase-lederskapet dere beskytter?

– Jeg registrerer at flere tenker slik, så faren er tydeligvis der. Jeg gjenkjenner ikke det motivet hos meg selv, men ut fra reaksjoner vi har fått, stemmer det at det kan oppfattes sånn. Vi mener at det som går på relasjoner mellom ledelsen og medarbeidere, ikke er noe vi kan ta i mediene. Så må vi leve med at folk ikke skjønner det, men sånn er det å være leder.

– Kan det også oppfattes slik at Oase-ledelsen ikke svarer når noe blir ubehagelig?

– Ja, så lenge spørsmålet er der, er det tydeligvis et faremoment. Men jeg kjenner meg ikke igjen i at det er slik.

«Generalforsamling»

Fram til 2009 var Oases lederskap selvsupplerende. Etter en vedtektsendring, er det nå flere som er med og velger lederskapet. Oase ble i for et par år siden organisert i ti grupper, og lederne i disse danner en ytre krets rundt de syv i lederskapet. De 17 velger representanter til lederskapet sammen. Dermed er nominasjons- og valgprosessen blitt kollektiv.

I oktober innfører Oase også noe helt nytt. Lederskapet ønsker å møte «det bredere lag» av Oase og samler alle Oase-medarbeidere, nåværende som tidligere, på ett sted. Der vil lederskapet gjøre det de dels har fått kritikk for ikke å drive med: Lytte.

Stedet blir Tjøme, og dette er ment som en årlig foreteelse, en slags «generalforsamling».

– Vi har tatt høyde for at inntil 300 mennesker kommer, sier Eikli som kaller samlingen en mini-Oase for medarbeiderne. Det har vært høstsamlinger i Oase tidligere også, men ikke med så mange til stede.

– På denne samlingen kan alle være med å stake ut kursen og retningen for Oase. Jeg håper det blir full åpenhet der, sier han.

SISTE:

Kari Holmås opplyser til Dagen at hun har bestemt seg forikke å være til stede under årets Sommer-Oase.

– Jeg har ingen vonde følelser overfor noen i Oase, og mye i meg har veldig lyst til å melde meg på for å høre god forkynnelse og møte igjen Oase-vennene. Men jeg er kommet til at jeg ved å dra dit, legitimerer et lederskap jeg ikke lenger har åndelig tillit til. Derfor vil jeg ikke delta på Oase i år, skriver Holmås i en e-post.