– Vi har ikke gjort noe ulovlig

Pastor i Credokirken avviser påstand om at menigheten skal ha tappet 
Bergen Kristne Grunnskole for skolepenger.

Bergens Tidende har i flere artikler satt søkelys påCredokirken og grunnskolen som holder til i samme bygg. Det var daværendeLevende Ord (Credokirken siden 2009) som stiftet skolen og som i dag har beslutningsmyndighet over den. Rektor og lærere reagerer nå på at menigheten har endret den eksisterende leiekontrakten og at de har økt husleien med 20 prosent. Menigheten har også, ifølgeBT, hentet ut forskudd på leien fra skole, til sammen over 600.000 kroner.

LES:Reagerer på at menighet tar skolepengene

Reagerer sterkt

RektorLars Kongsvik mener at dette i realiteten er et lån til menigheten og at det i så fall er et lovbrudd.

Tirsdag kunne en lese at også lærerne reagerer sterkt på menighetens fremferd i denne saken. Lærerrådet understreker overfor Dagen at det ikke handler om noe opprør mot Credokirken, kun om spørsmål som er stilt når det gjelder endringer som skolen ikke skal ha blitt informert om.

Kongsvik frykter at de vil bli mer avhengig av økonomisk støtte fra Credokirken etter at menigheten endret leiekontrakten. Det samme gjør lærerne.

– Vi er en friskole, ikke en menighetsskole. Slik vil vi fortsatt ha det, uttaler lærerrådet ved ungdomsskolen til Dagen.

Kongsvik forstår godt lærernes reaksjon.

– De er entusiastiske og arbeider hardt. Når en opplever at det gjøres endringer så økonomien blir mer krevende, er det noe som kan få utslag for deres jobbhverdag.

Tett forhold

– Er din oppfatning at det er for tette bånd mellom menighet og skole?

– Det spørs hvordan situasjonen blir håndtert. Når forholdet mellom skole og menighet blir veldig tett, må man opptre ryddig for at det skal fungere godt. I vår situasjon har dette vært problematisk, sier han.

– Oppfatter dere det slik at Credokirken vil styrke bånd mellom menighet og skole?

– Det er ikke godt å si hva styret vil. Det kan være vi ser konturene av en mer aktiv eier.

– Hvilken fare ser du vet det?

– Det er en utfordring hvis det kan oppleves som at eier blander seg inn i skoledriften. De har ikke sagt at de vil det, men for oss er det viktig å understreke at det er vi som kan skole og som skal ta ansvar for den.

Lærrerrådet uttaler til Dagen at det oppleves rart når kontrakten de har hatt med Credokirken heves uten at de har fått informasjon om det, og at verdidokumentet endres uten at de som jobber i skolen får innsyn.

Grunnløse påstander

PastorOlav Rønhovde mener at påstandene som kommer fram i Bergens Tidende er grunnløse.

– Tvert i mot har vi de siste ti årene lagt til rette for at skolen skal ha god økonomi. Vi har subsidiert skolen med lav husleie helt fram til vi reforhandlet kontrakten i fjor. I tillegg har vi investert store beløp for å oppgradere bygninger og innemiljø, og planlegger ytterligere forbedringer.

Han understreker videre at menigheten er rede til å gi driftsstøtte om det skulle være nødvendig.

– Rektor frykter at skolen vil bli mer avhengig av økonomisk støtte fra Credokirken etter at menigheten endret leiekontrakten. Forstår du den frykten?

– Nei. Det må jo være en fordel å ha en eier som faktisk kan være med og investere eller støtte skolen om nødvendig.

Han viser til at Credokirken har sponset skolen med husleie gjennom mange år fordi de ønsker at skolen skal ha en god økonomi.

– Der er heller ingen bemerkninger i revisjonsrapporten til skole og menighet som tilsier at det skal ha skjedd noe ulovlig.

Stemmer ikke

Rønhovde opplyser at da den nye leiekontrakt ble inngått for to år siden var det et ønske om at markedsleie skulle være gjeldende også for skolen.

– Fordi det ble fremsatt påstander om at skolen sto overfor store, økonomiske utfordringer reduserte vi husleien til 20 prosent under markedsleie. Dette er rektor vel kjent med og det daværende skolestyre fikk skriftlig informasjon om dette tidlig i forhandlingene. I etterkant har vi sett at det bildet som tegnes av skolens økonomi ikke stemmer. Regnskapet for 2014 og 2015 viser overskudd på til sammen tre millioner. Det er i samme periode avsatt 1,5 millioner til investeringer. I lys av det synes ikke vi det er riktig å sponse skolen med husleie slik vi har gjort i mange år, og reforhandlet avtalen fordi vi mente den var inngått på feil premisser.

– Hvordan har dialogen vært mellom skole og menighet?

– Vår dialog har vært med skolestyret. Vi er to juridiske enheter og har forholdt oss til dem. Der har vi møtt forståelse for at skolen ikke lenger har behov for sponsing.

– Ifølge BT har dere også hentet ut forskudd på leien fra skolen, til sammen over 600.000 kroner. Hvordan forklarer du det?

– Det er en feil konklusjon å si at det er forskuddsleie. Pengene er sikkerhet for husleie.

To juridiske enheter

– Styret i menigheten bestemmer hvem som sitter i skolens styre. Hvorfor er det slik?

– Det indikerer hvem som eier skolen, selv om det er to juridiske enheter. Det er ikke uvanlig.

– Filip Rygg var både styreleder for skolen og styreleder for menigheten. Hvorfor hadde dere en slik ordning?

– Styreleder ved skolen velges for ett år om gangen. Da sittende styreleder ga signal om at hun ikke ønsket å ta et nytt år spurte vi Rygg om han kunne steppe inn. Som eier hadde vi et ønske om å komme tettere på skolen.

– Opplever du at avstanden mellom dere som eiermenighet og skole er for stor?

– Ja. Det handler blant annet om at vi som eier, og jeg som pastor, ser det som naturlig at vi blir invitert til skolen en gang i blant.

– Skolen tåler dette

Tomas Moltu tok over som styreleder etter tidligere skolebyråd og KrF-topp, Filip Rygg, i vår. Moltu mener skolen har relativt god økonomi og at beslutningen ikke handler om å gjøre skolen mer avhengig av eier.

– Det forrige styret måtte ta stilling til et initiativ om å etablere et nivå for markedsleie ved skolen. De mente at eier hadde krav på markedsleie på arealene som skolen disponerer. Det er det som ligger til grunn for endringen. Jeg tror at skolen tåler dette uten at en nødvendigvis opplever svekking av kvalitet i skolen.

Moltu understreker at han ikke har satt seg inn i hele skolens økonomi og heller ikke alle forhold som avtalen berører. Det har han ikke hatt tid til, sier han.

– Men prinsippet om markedsleie er noe som er gjeldende for regulering av husleie for privatskoler, sier han.