VERDIER: Vær verdiorientert når du skal finne og stemme på ditt parti! Hva bør vi se etter og stille spørsmål ved? Her er noen forslag: Hvordan behandler de trosfrihetsprinsippet og retten til å tro? Hvordan de behandler de eldre og deres rett til en verdig alderdom? skriver Tormod Røyland. (Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix)

Verdivalget

Politikk har en tendens til å handle alt for mye om penger og økonomi. Hva med barna, de svake i samfunnet vårt, de eldre og deres rett til en verdig alderdom, trosfrihet, forvalteransvar for skaperverket?

Det leg­ges merke til når pro­fi­ler som mu­si­ke­ren og dik­te­ren Ole Paus blir om­talt i VGs le­der­ar­tik­kel for­le­den, og sig­na­li­se­rer at han gir sin stem­me til KrF ved stor­tings­val­get.

Bak­grun­nen er at han er kri­tisk til re­gje­rin­gens, og stats­mi­nis­ter Jens Stol­ten­bergs verdi­po­li­tikk, og som en del av det; re­gje­rin­gens men­neske­syn.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I ver­dens ri­kes­te land kan ho­ved­fo­ku­set ikke hand­le om at over­flods­in­di­vi­det skal få noen tusenlap­per mer eller mind­re i året, og at de fles­te av oss som har det så in­der­lig godt i ver­dens ri­kes­te land skal få det litt bedre.

Det er en fat­tig og me­nings­løs sak å kjem­pe for.

Stor­tings­val­get i 2013 er på mange måter et verdi­valg.

Hva slags ver­di­er øns­ker vi at sam­fun­net vårt skal bygge på?

Saker som hand­ler om men­neske­syn bør ha stort fokus. Det betyr at grunn­leg­gen­de spørs­mål om hvor­dan vi be­hand­ler hver­and­re som men­nes­ker og hvor­dan vil vi ha det i for­hol­det til hver­and­re i sam­fun­net vårt må på den po­li­tis­ke agen­da­en.

Po­li­tikk har en tendens til å hand­le alt for mye om pen­ger og øko­no­mi. Ja, det er vik­tig. Men hva med men­nes­ket? Det som hand­ler om barna, de svake i sam­fun­net vårt, de eldre og deres rett til en ver­dig al­der­dom, tros­fri­het, for­val­ter­an­svar for ska­per­ver­ket?

Helt kon­kret: Vær verdi­ori­en­tert når du skal finne og stem­me på ditt parti!

Hva bør vi se etter og stil­le spørs­mål ved? Her er noen for­slag:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hvor­dan be­hand­ler de tros­fri­hets­prin­sip­pet og ret­ten til å tro?

Hvor­dan de be­hand­ler de eldre og deres rett til en ver­dig al­der­dom?

Hva sier de om opp­tak­ten til det som går mot å bli et sor­te­rings­sam­funn, hvor barn med kro­mo­som­feil og andre mis­dan­nel­ser blir sor­tert ut og drep i mors liv (her er vi dess­ver­re alt for langt på vei).

Hva med det ufød­te bar­nets retts­sik­ker­het? Har det ut­fød­te barn en verdi (JA!), og hvem av dem står opp for det ufød­te barns rett til liv når det er truet av for­eld­re­ne?

Er (de voks­nes) rett til å få barn vik­ti­ge­re en bar­nas rett til å ha og kjen­ne sine for­eld­re? Og hva med bar­nas rett til å kjen­ne sitt opp­hav - sine bio­lo­gis­ke for­eld­re (jfr kuns­tig be­frukt­ning og sur­ro­ga­ti).

Les også: Dette mener de politiske partiene - vi har finlest partiprogrammene for deg

Ole Paus er igjen sterkt inne i verdi­de­bat­ten når han med «pausk» pre­si­sjon set­ter søke­lys på spørs­må­let om sur­ro­ga­ti med låten «Sur­ro­ga­ti Sur­ro­ga­tei».

Verdi­ba­ser­te men­nes­ker (som vi alle burde være) må be­visst­gjø­re seg på vik­ti­ge etis­ke spørs­mål man gir sin stem­me til gjen­nom det par­ti­et man stem­mer på. Og la meg til slutt minne om, at det er det skrev­ne parti­pro­gram­met som par­ti­et er for­plik­tet på, ikke en­kelt­stå­en­de vel­me­nen­de po­li­ti­ke­res munt­li­ge ut­ta­lel­ser i en sam­ta­le og de­batt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vi ber om et ver­dig valg hvor par­ti­enes me­nin­ger og hold­nin­ger til vik­ti­ge saker kom­mer klart frem.

Pau­lus sier: Jeg for­ma­ner dere fram­for alt til å bære fram bønn og på­kal­lel­se, for­bønn og takk for alle men­nes­ker. Be for kon­ger og alle i le­den­de stil­lin­ger, så vi kan leve et stil­le og fre­de­lig liv med guds­frykt og ver­dig­het i alt. Dette er godt og noe Gud, vår frel­ser, gle­der seg over, han som vil at alle men­nes­ker skal bli frelst og lære sann­he­ten å kjen­ne (1. Tim 2; 1-4).

Tormod Røyland

pastor Karismakirken, Stavanger