Venter rekordoppslutning om dagens supertirsdag
Over hele USA strømmer velgerne til for å delta i utvelgelsen av kandidatene til presidentvalget til høsten. På dagens super-tirsdag ventes det rekorddeltakelse.
Utsikten til at USA for første gang kan velge en svart eller en kvinne til president, har vekket både interesse og begeistring blant demokratene ved alle valgene hittil i år fra Floridas strender til snødekte Michigan.Også på den republikanske siden er deltakelsen ved primærvalgene rekordhøy i forhold til før da det bare var de mest lojale partitilhengerne som deltok i nominasjonsprosessen.Og nå snakker vi om primærvalg. Når det virkelige valget mellom en demokrat og en republikaner finner sted i november, kan det ligge an til rekordhøy valgdeltakelse til USA å være.Lavere enn andre landI mange år har valgdeltakelsen i USA vært betydelig lavere enn alle andre land det er naturlig å sammenligne seg med, med en oppslutning som til tider har ligget under 50 prosent.Rekorden i moderne tid er fra presidentvalget i 1968, da 59 prosent av 120 millioner amerikanere med stemmerett møtte fram. Ved presidentvalget i Frankrike i fjor var frammøtet på 85,3 prosent.Den lave deltakelsen skyldes en blanding av faktorer, ikke minst at USA ikke gjør det lett for folk å stemme. Siden USA ikke har et folkeregister, må man i nesten alle delstatene registrere seg for å stemme i god tid før valget, og det må gjøres på nytt ved hvert valg.Andre årsaker er at mange føler de har liten innflytelse blant millioner av stemmer eller at det er liten forskjell på kandidatene.Dersom ett parti dominerer i en stat, kan både tilhengere av partiet og motstanderne føle at det ikke er noen vits i å stemme siden stemmen teller så lite likevel og det samme partiet alltid vinner. Ved noen kongressvalg er det ofte ikke engang motkandidat.Forandring i luftaMen nå råder det en følelse av forandring i lufta etter åtte år med George W. Bush, som er blitt den mest upopulære presidenten i manns minne, særlig på grunn av Irak-krigen og den økonomiske krisen USA er på vei inn i.- Misnøye med tilstanden i landet er årsaken til den høye valgdeltakelsen. Når folk i USA er misfornøyde, møter de fram for å stemme, sier valgeksperten Andrew Kohut ved Pew Research Center.Den unge Illinois-senatoren Barack Obama som håper å bli USAs første svarte president, trekker unge og førstegangsvelgere i store skarer, mens Hillary Clinton har et godt tak på eldre, mer erfarne kvinnelige velgere.Nye rekorderTallene er oppsiktsvekkende. I South Carolina var frammøtet dobbelt så stort som for fire år siden. 532.000 mennesker stemte i det demokratiske primærvalget, mot 300.000 i 2004. På den republikanske siden møtte 446.000 velgere fram.Så stor var begeistringen for Obama i den solid republikanske sørstaten at noen optimistiske demokrater leker med tanken på at staten kan gå demokratenes vei til høsten.Det ble også satt nye rekorder både i Iowa, New Hampshire og Nevada, og i Florida deltok hele 1,7 millioner i det demokratiske primærvalget enda valget ikke teller siden Florida er fratatt stemmeretten på landsmøtet fordi valget ble fremskyndet helt til januar.Om rekordtallene gjentas ved presidentvalget i november, avhenger blant annet av hvem kandidatene til slutt blir.Om Obama blir Demokratenes kandidat kan begeistringen føre til høy valgdeltakelse, mener professor Eric Davis ved Middlebury College.Men om Clinton blir kandidaten, kan det tvert imot bli stormobilisering blant republikanerne siden mange på høyresiden regelrett hater henne og vil gjøre alt for å hindre at hun blir valgt.
