Venter ny linje i Midtøsten

Utfallet av 
det amerikanske presidentvalget kan få betydning for USAs 
forhold til Israel og strategien overfor Syria og Iran.

Utenrikspolitikk har så langt ikke vært noe stort tema i den amerikanske nominasjonskampen. Men store utenrikspolitiske utfordringer venter den som flytter inn i Det hvite hus når Barack Obama flytter ut over nyttår. Håndteringen av disse får naturlig nok følger for amerikanerne, men også mange andre. Ikke minst er det knyttet spenning til hvordan USA vil gripe an krisene i Midtøsten.

Ser forskjeller

Demokratenes mest sannsynlige kandidat er stadig Hillary Clinton.

Tidligere direktør ved Nobelinstituttet, Geir Lundestad, påpeker at hun var utenriksminister i fire år under Obama.

– Dermed er det ganske fort gjort å plassere henne, sier Lundestad.

Seniorforsker Svein Melby, som er tilknyttet Senter for transatlantiske studier ved Institutt for forsvarsstudier, mener derimot det er vesentlige forskjeller mellom Clinton og Obama.

– I valgkampen vil nok Clinton prøve å tone ned forskjellene for å samle Obama-koalisjonen bak seg. Men som president tror jeg hun vil ha et mer positivt syn på aktiv amerikansk ledelse i verdenspolitikken. Obama har hatt et mer pessimistisk syn på USAs grunnkapasitet både militært og økonomisk, sier Melby.

Dominerende lederstil

Seniorforskeren mener Obama i større grad setter USA på linje med andre stormakter og tar til orde for en arbeidsdeling mellom disse.

– Jeg tror Hillary er mye mer villig til å engasjere seg også militært. Det er mer i tråd med tradisjonell amerikansk dominerende lederstil, sier Melby.

Han forventer at Clinton som president vil være mer resolutt og kjøre en tøffere linje enn Obama har gjort.

– Samtidig vil hun som tidligere demokratiske presidenter gjerne bruke kollektive instrumenter, sier Melby, med henvisning til FN og Nato.

Velkommen i Israel

Forholdet mellom Obama og Israels statsminister Benjamin Netanyahu har til dels vært svært anstrengt. Ikke minst skyldes det avtalen om Irans atomprogram, som har ført til oppheving av sanksjonene mot regimet i Teheran.

– Obama er av den oppfatning at avtalen gjør at USA på sikt kan engasjere seg mindre i området. Hillary har støttet avtalen, men har sagt at forutsetningen for at den skal fungere og ha en stabiliserende betydning, er at USA engasjerer seg sterkt i regionen, sier Melby.

Her mener han de to demokratene skiller seg markant fra hverandre.

– Den typen tilnærming som Hillary representerer, vil være langt mer velkommen i Israel. Der er man ikke bare i tvil om hva som skjer når avtalen går ut. For Israel er det også rimelig trøblete hvis du får et stadig mektigere Iran i regionen, sier seniorforskeren.

Mer tillit

Også i konflikten med palestinerne tror han Hillary vil ha en annen tone.

– Obama mente det sikkert bra, men gjorde en del feil. Da han strakte ut en hånd til USAs og Israels motstandere i området, ble det tolket som om han var villig til å selge ut sine venners interesser, sier Melby.

Han forventer at Hillary Clinton vil være tydeligere med å bygge tillit til Israel.

– Det kan gjøre at man ikke kommer like langt, men det overordnede amerikanske perspektivet er å bidra til stabilitet. Da fungerer det ikke nødvendigvis så bra med Obamas selvmotsigende og dårlige håndverkspolitikk, sier Melby.

Innadvendt

Hillarys utfordrer, jødiske Bernie Sanders, har i liten grad profilert seg på utenrikspolitiske saker.

– Som politiker har han et ganske skeptisk syn på den tradisjonelle lederskapsmodellen og er mer innadvendt, sier Melby.

Han mener Sanders frykter at en aktiv utenrikspolitikk skal stjele ressurser fra nødvendige prioriteringer på hjemmebane.

– Han er en slags liberal variant av Donald Trump, oppsummerer seniorforskeren.

Tøff tone

Donald Trump har nemlig heller ikke noen utkrystallisert utenrikspolitisk profil. Det er ikke typisk for republikanere.

– I Det republikanske partiet har du tradisjon for internasjonalisme og vilje til engasjement, med kraftfull amerikansk ledelse og tro på at militærmakt er en nødvendig del av denne for å forme det internasjonale landskapet, sier Melby.

Bortsett fra at republikanerne vanligvis legger mindre vekt på å få tilslutning i FN, mener han tilnærmingen har mye felles med den linjen han ser grunn til å vente fra Clinton.

– Marco Rubio støttet helhjertet engasjementet i Libya og har også etterlyst sterkere involvering i Syria. Han er den som går lengst i en aktivistlinje, gjerne militært basert. Han har har en veldig klar og tøff profil overfor både Kina og Russland, sier Melby.

Som eksempel påpeker han at Flordia-senatoren har karakterisert Vladimir Putin som en gangster.

Pragmatisk linje

Hos John Kasich, Jeb Bush og Chris Christie ser Melby den tradisjonelle pragmatiske linjen som har dominert Det republikanske partiet siden andre verdenskrig.

– Men så har det dukket opp politikere som er representanter for mye mindre engasjementsvilje, sier seniorforskeren.

Han viser til Donald Trumps kritiske utsagn om amerikanske forpliktelser til å forsvare rike land - som Japan, Sør-Korea og europeiske allierte.

– Men holdningen blant amerikanerne har lenge vært at det betaler seg å være engasjert. Det har vært ansett som helt vesentlig for å forsvare egne interesser, sier han.

Teppebombing

Også hos vinneren i det første republikanske primærvalget i Iowa, Ted Cruz, registrerer Melby en reservasjon til utenrikspolitisk engasjement.

– Han sier at USA skal teppebombe IS, men dette har ikke noe særlig med realitetene å gjøre, sier seniorforskeren.

Han understreker samtidig at Cruz er opptatt av å ha meget sterk forsvarsevne.

– Den skal nærmest være så sterk at den ikke trenger å brukes, sier han.

Samtidig spør han seg om linjen kan bli justert når Cruz eventuelt tar plass i Det ovale kontor.

I kampen om å nå dit kan det være han får hjelp fra det meget velstående og innflytelsesrike jødiske ekteparet Miriam og Sheldon Adelson. Men det er også mulig at de vil gå for Marco Rubio som republikansk kandidat, ifølge Times of Israel.

Store ord

Geir Lundestad mener det på republikansk side nærmest pågår en konkurranse i å være pro-israelsk.

– Sammenliknet med republikanerne er Hillary mer balansert, men også på demokratisk side er man opptatt av å framheve vennskapet med Israel, sier Lundestad.

Generelt synes han republikanerne har klargjort lite hva de egentlig vil gjøre.

– Det viktigste er forholdet til Israel og å markere skarp motstand mot IS. Men det er ikke særlig entusiasme for å sende inn bakkestyrker, sier historikeren.

Han savner dypere analyser bak bombastiske erklæringer.

– Hva med forholdet til Iran?

– Alle republikanerne er jo helt imot avtalen og sier at de skal si den opp så snart de får anledning. Men det er jo et stort spørsmål nå som sanksjonene er brutt, sier Lundestad. Han undres på om det å trekke seg fra avtalen like godt kan bidra til å isolere USA som Iran.

Han antar at en republikansk president kommer til å foreta seg noe med denne avtalen.

– Men hvilke konsekvenser det får, er høyst uklart, sier Lundestad.