Den greske statsministeren Alexis Tsipras i samtaler med kreditorene. Foto: Yiannis Kourtoglou / Reuters / NTB scanpix

Varsler dyp resesjon for Hellas

Hellas er på full fart inn i en ny, dyp resesjon, ifølge økonomiske kilder i EU. De anslår at den greske økonomien vil krympe 2,3 prosent i år og 1,3 prosent neste år.

Etter langvarig resesjon klarte Hellas å oppnå vekst i økonomien i fjor. Og i mai anslo EU-kommisjonen at Hellas' BNP ville øke med 0,5 prosent i 2015.

Men siden da har Aten måtte kompromisse og føye seg etter kreditorene EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbankens krav for å få på plass et nytt låneprogram.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Situasjonen har selvsagt forverret seg betraktelig, blant annet ved innføringen av kapitalkontroll for bankene, sier en anonym EU-kilde som forklaring på de nye og forverrede prognosene for den greske økonomien.

Tsipras optimist

De nye anslagene kommer samtidig med at Hellas sitter sammen med kreditorene for å spikre de siste detaljene i den tredje hjelpepakka som landet skal motta senere i august.

Natt til tirsdag ble Hellas og kreditorene enige om en ny avtale om milliardlån som skal holde den greske økonomien flytende, og torsdag skal den greske nasjonalforsamlingen stemme over avtalen.

Den greske statsministeren Alexis Tsipras sier ifølge Reuters han er overbevist om at den nye avtalen blir vedtatt og at den vil bidra til å få slutt på den økonomiske usikkerheten landet har slitt med.

– Enkelte EU-land som i det skjulte har planer om å omforme eurosonen ved å bruke Hellas som unnskyldning, kommer ikke til å lykkes, sa Tsipras onsdag, med dårlig skjult spark til Tyskland.

Tyskland tviler

Tsipras kommentar kommer samtidig som at Tyskland sår tvil om grekernes vilje og mulighet til å innføre politiske og økonomiske reformer.

Den tyske regjeringen sier den trenger mer tid til å gå gjennom den 400 sider lange avtalen, som blant annet omfatter skattemessige og andre politiske tiltak som myndighetene i Aten må iverksette i bytte mot nye kriselån.

Kravet om reformer kommer fra kreditorene, som krever at de må gjennomføres før nye låneutbetalinger kan bli aktuelt. (©NTB)

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Fakta om den økonomiske krisen i Hellas

* Hellas har siden 2010 fått kriselån fra EU, Det internationale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ESB) for å unngå konkurs. Lånene setter krav om nedskjæringer og reformer.

* Hellas og EU ble ikke enige om en avtale om å forlenge låneprogrammet før det utløp 1. juli. Samtidig misligholdt Hellas et låneavdrag til IMF. Bankene ble holdt stengt fram til 20. juli, og børsen fram til mandag 3. august.

* Etter nye forhandlinger gikk regjeringen likevel med på kravene, som ble vedtatt av den greske nasjonalforsamlingen 15. juli, til tross for at en rekke medlemmer av hans eget parti stemte mot.

* Hellas forhandler nå med EU og IMF om en ny lånepakke på inntil 86 milliarder euro. Partene ble natt til tirsdag enige om budsjettmål for Hellas for de kommende årene.

NTB

Les også
Enighet om Hellas' nye lånepakke