Våre fordommer er ikke vakre
I «Maria»-saken viser det seg at «vi» tok alvorlig feil. De hadde ikke stjålet «Maria»! De hadde tatt henne til seg for å gi henne et hjem fordi hennes mor mente de kunne gi bedre omsorg enn henne.
Behandlingen av«Maria»-saken fra Hellas i europeiske medier har virkelig opprørt meg.
Den er et klassisk eksempel på rasistiske holdninger, som får stort spillerom på grunn av uvitenhet og meget dårlige holdninger, i Europas befolkning til en folkegruppe. Nå gjelder det romfolket.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Mitt kjennskap til romfolket har jeg fått hovedsakelig da vi som familie bodde i Bulgaria på begynnelsen av 1990-tallet for å etablere Ungdom i Oppdrags arbeid i dette landet.
Romfolket opplevde på begynnelsen av 90-tallet en stor åndelig vekkelse på Balkan. Det er vokst fram mange store og små menigheter over hele Balkan. Tusenvis av mennesker har blitt berørt av dette. Selv er jeg involvert i ledertrening av unge romfolk.
De har en annerledes tenkemåte og kultur en vår felles vest-europeiske. Problemet vi ofte sliter med er å forstå andre kulturer og tenkesett. Har romkulturen noe å lære oss?
«Fosterforeldrene» til Maria blir forhåndsdømt. Pressen har brukt ord som «kidnappet», stjålet eller forført. Det må selvfølgelig være slik! Vi vet jo hvordan disse folkene er! Vi har svaret! Vi kjenner deres motiver!
Sannheten er at vi skal være veldig forsiktig med å tro vi kjenner andres motiver.
I «Maria»-saken viser det seg at «vi» tok alvorlig feil. De hadde ikke stjålet «Maria»! De hadde tatt henne til seg for å gi henne et hjem fordi hennes mor mente de kunne gi bedre omsorg enn henne. Det er ikke uvanlig at slik saker ordnes på samme måte i folkegrupper både i Afrika og Asia. De har ikke ordnet med papirene slik vi gjør det. Er deres omsorg for hverandre mindre enn det vi har i Vesten? Nei, heller tvert om.
Denne saken avslører vest-europeerens holdninger. Jeg er ikke særlig stolt av vår holdning slik den kommer til syne i denne saken.
Lederen for et kloster i Midt-Østen mange århundre tilbake har delt en liten fortelling som passer godt. Fritt fortalt etter hukommelsen: «tre menn var en gang ute om natten sammen. Så møter de en mann på veien. Den første tenker: Han er sikkert ute om natten for å stjele. Den andre tenker: Han er sikkert vært ute for å møte en hemmelig elsker. Den tredje tenker: Han er sikkert tidlig oppe på vei til sitt bønnested.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Leif Braathen
misjonsarbeider og teolog