– Vanskelig å bevise folkemord

– Å få dømt en hendelse som folkemord, er nesten umulig. Det skal mye til for å få nok bevis og pågripe de skyldige, sier Njål Høstmælingen, direktør ved ILPI og ekspert på menneskerettigheter.

Både den australske nasjonalforsamlingen og Europaparlamentet har vedtatt å kalle overgrepene mot kristne og andre minoriteter i Irak og Syria for folkemord. USAs utenriksminister John Kerry, presidentkandidat Hillary Clinton og pave Frans har sagt det samme.

– Men det er ikke dermed sagt at det er et folkemord, presiserer Høstmælingen.

– Det er den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) som i siste runde avgjør om en sak er et folkemord eller ikke og om de tiltalte kan dømmes til straff..

Domstolen reguleres av de såkalte Romastatuttene. Her finner man blant annet kriteriene for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, som er de tre kategoriene ICC er satt til å vurdere. Og her er regler for hvem som kan tiltales og hvordan de skal forsvares.

Komplisert

Når Høstmælingen beskriver folkemord-saker som komplisert, er det ikke minst fordi det er opp til den enkelte stat å bestemme om de vil slutte seg til konvensjonen eller ikke. Når et land underskriver Romastatuttene, godkjenner de at ICC kan straffeforfølge en av deres statsborgere.

– Mange store, tunge land, som USA, er ikke med, forteller Høstmælingen.

Verken Irak eller Syria har signert Romastatuttene.

– Blir det dermed umulig å få overgrep vurdert som folkemord?

– Et overgrep kan likevel være folkemord, uten at ICC har sagt det. Menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch kan gjennomføre granskinger og konkludere med at det er folkemord, men saken står svakere når ICC som fremste autoritet ikke har slått det fast, forklarer han.

Dokumentasjon

Njål Høstmælingen mener at det uansett er svært viktig å dokumentere overgrep og samle inn beviser, slik organisasjonen Shlomo gjør i Irak.

– Dokumentasjonen kan bli viktig både for en formell folkemordtiltale, for interne straffeprosesser og erstatningsrettslig.

– Det er også viktig sosialpsykologisk, ved at ofrene opplever at noen lytter,dokumenterer historiene deres og tar dem på alvor, sier han.

Hensikt

– For å kunne kalle noe et folkemord, må man bevise at det foreligger en hensikt om å utrydde en gruppe. Å bevise hensikt er svært vanskelig, sier Ellen Stensrud, forsker ved Holocaustsenteret. Hun registrerer at ofre for overgrep gjerne ønsker å bruke begrepet folkemord, fordi det er politisk viktig.

– Dette er et begrep som vekker følelser og engasjement. Folkemord har også en spesiell status ved at det utløser et internasjonalt ansvar for å gripe inn.

Samtidig finnes det en betydelig vegring blant de internasjonale aktørene mot å bruke begrepet for ofte, fordi man er redd for at det skal bli utvannet.

– Hvis man heller kaller overgrep «forbrytelser mot menneskeheten» trenger man ikke bevise at det foreligger en hensikt om å utrydde en bestemt folkegruppe, men man kan likevel få stilt overgripere til ansvar, sier Stensrud.