– Vanlig at unge kristne kan «miste seg selv»

Arne Tord Sveinall ved Institutt for 
Sjelesorg er ikke overrasket over at mange ungdommer blir utbrent når de gir seg hen i en sak de tror på.

I VGTV-dokumentaren Frelst fortellerRut Helen Gjævert om sin tid i Jesus Revolution Army. Hun mener hun endte opp med å miste seg selv. Ifølge Arne Tord Sveinall, som har jobbet i mange år som lektor på Institutt for sjelesorg ved Modum Bad, er hun ikke alene om å ha en slik opplevelse.

– Det er ikke få samtaler vi har hatt på Modum Bad med folk som har opplevd å miste seg selv i saken de har trodd på. Det finnes ganske mange tilfeller av den typen, sier han.

Sveinall understreker at han synes det er flott med ungdommelig iver og ungdommer som både åndelig og menneskelig vil noe og brenner for en sak. Men det er viktig at det skjer på en sunn måte. Han ser flere ting som ofte går igjen der folk sliter.

– En bør være oppmerksom på mengde. Dersom organisasjonen forutsetter at du skal bruke mesteparten av fritiden på den, kan en fort overtrekke kontoen mengdemessig. Et system der det blir lite eller ingen tid til slekt og andre venner kan fort bli et problem, sier Sveinall.

Må finne balansen

– At ungdom er gira og uredd er noe av det som gjør det så kjekt å være sammen med dem. Det er likevel en kjent sak at idealismen kan bikke og bli til en byrde og «burde», sier Karl-Johan Kjøde, som er generalsekretær i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget). Han er opptatt av at ungdommene finner den gode balansen.

– Å finne god balanse tar tid, men det er også en viktig modningsprosess. Jeg er helt sikkert på at det finnes folk i Laget som har opplevd å tøye strikken for langt, samtidig tilsier erfaring at de fleste faktisk finner de gode balansene, sier han.

Motsatt problem

Daglig leder i Ung Baptist, Roald Zeiffert, forteller at deres erfaring ofte er det motsatte.

– Vi opplever at ungdom ikke blir veldig tent for saken, og at de slutter å ta ansvar i lokalmenighet og Ung baptist fordi andre deler av livet blir viktigere for dem i studietiden eller i overgangen til voksenlivet, sier han.

– Men for de som er med lenge er vi veldig fokusert på denne tematikken. Vi gir veiledning og prøver å være gode forbilder for unge ledere, med å vise at også vi har grenser, og at det er flere ting i livet som er viktig.

Under som norm

Et punkt som kan bli særlig problematisk i religiøse miljøer ifølge Sveinall er et stort fokus på at det bør følge med under til det man gjør.

– Mange fokuserer mye på dette og henviser for eksempel til Markus 16 hvor Jesus sier at tegn og under skal følge de som tror. Når underne uteblir er det mange som tenker at det må være noe feil med dem selv og deres tro, sier instituttlektoren.

Han ønsker ikke å ta bort gleden kristne kan ha gjennom opplevelsen av under, men fremhever at dette ikke må behandles som det normgivende og alminnelige.

– Jeg pleier å si vi vet at Jesus gikk på vannet, men stort sett brukte han båt.

Forbudte følelser

Et annet tegn på at et miljø er usunt kan være at man helst skal være begeistret og ikke tillater andre typer følelser, forteller Sveinall.

– Når det gis inntrykk av at her må man smile, være glad og rope «Halleluja» kan det være vanskelig å komme frem med depresjoner, tristhet og tvil. Et sunt miljø tillater følelsesmessig bredde. Det er en grunn til at det finnes over 50 klagesalmer i Det gamle testamentet, sier han og minner om det som står i Judas 1, 22: Mot dem som tviler, skal dere være barmhjertige.

I VGTV-serien Frelst er det religiøse sammenhenger det fokuseres på, og Gjævert har til nå besøkt en mormoner-misjonær og lederen for IslamNet. Arne Tord Sveinall sier at man kan finne igjen mange av de samme problemene i ikke-religiøse settinger som for eksempel i idretten, men at den åndelige dimensjonen gjerne gjør det ekstra vanskelig.

– Dette med mengde og lederens autoritet kan vi finne igjen i mange sammenhenger. Når det gjelder under og åndelig begeistring er det nok mer typisk for religiøse miljø, sier han.

– En er kanskje på jakt etter velsignelse og prøver å måle egen åndelig status på graden av velsignelse en får igjen. Her kan en fort oppleve å komme til kort, sier Sveinall.

Har et ansvar

Kjøde i Laget mener at organisasjonen har et ansvar overfor alle som er involvert med den.

– Vår jobb er å legge godt til rette for sunn oppfølging, snakke sant om livet og om Gud på det stykke vei vi går sammen med våre ungdommer og studenter, sier han og fremhever viktigheten av gode voksne som kan følge opp lokalt. Alle skolelag oppfordres til å ha en voksenkontakt.

– Vi er helt avhengige av frivillige voksenpersoner som følger opp lokalt og som dedikerer seg til tjeneste for de unge, her skulle vi gjerne sett et økt engasjement, sier han.