Flest mellom 67 og 79 år stemte ved årets lokalvalg, men valgdeltakelsen blant unge har økt. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Valgdeltakelsen blant unge økte i årets valg

Langt flere unge stemte ved årets lokalvalg enn i 2015, men fortsatt er den høyeste valgdeltakelsen blant dem mellom 67 og 79 år.

Valgdeltakelsen ved årets kommunestyre- og fylkestingsvalg var 65 prosent. Det er opp fra 60 prosent ved lokalvalget i 2015, ifølge tall fraStatistisk sentralbyrå.

Flere kvinner (67 prosent) enn menn (62 prosent) stemte i år, men valgdeltakelsen har økt for begge kjønn siden 2015.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I likhet med forrige lokalvalg og de to foregående stortingsvalgene er valgdeltakelsen høyest blant dem mellom 67 og 79 år. Ved årets valg stemte 79 prosent av dem som er i denne aldersgruppen.

Flere unge stemmer

Lavest var valgdeltakelsen blant 20–24-åringene, noe som også har vært tilfelle ved de siste tre valgene. Det er imidlertid langt flere unge som stemte ved valget i 2019 enn ved forrige lokalvalg. Blant førstegangsvelgerne, altså aldersgruppen 18–21 år, økte deltakelsen fra 43 prosent i 2015 til 53 prosent i 2019.

Også i aldersgruppene 22–25 år og 26–29 år er det en økning på 10 prosentpoeng i hver av gruppene, til henholdsvis 47 og 51 prosents deltakelse.

Tror årets valgkamp engasjerte

Forskjellen fra tidligere valg er at ungdom i større grad har tro på at de blir lyttet til, mener Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Dessuten handlet årets valgkamp om temaer som ungdom engasjerer seg i, for eksempel klimaspørsmål, påpeker styreleder Rode Hegstad.

– Skal vi klare å få enda flere unge til å bruke stemmeretten sin, trenger vi flere politikere som snakker om temaer som ungdom er opptatt av, sier Hegstad.

Utdanningsnivå

Den generelle trenden er at valgdeltakelsen er relativt høy for 18-åringer, før den faller fram til midten av 20-årene. Deretter stiger deltakelsen jevnt og trutt. Etter fylte 80 år faller deltakelsen betydelig igjen.

Utdanningsnivå har også en betydning for valgdeltakelsen. 80 prosent av dem med en høyere grad fra universitet eller høgskole, stemte ved valget i høst, mens 50 prosent av dem med grunnskoleutdanning benyttet seg av stemmeretten.