Vaksine mot israelvennskap

Israelvennskap står ikke høyt på dagsordenen i mange kristne ungdomsmiljøer. De som lar engasjementet for Israel gli over i hets og fiendskap vet antakelig ikke hvor mye de skader sin egen sak.

For noen år siden besøkte jeg studentene i en av frimenighetene i Bergen for å snakke med dem om Israel. Dette var kort tid etter krigen mot Hizbollah i 2006. Den sommeren studerte jeg kristendom mellomfag i Israel, og skrev samtidig om krigen for Dagen. Jeg besøkte blant annet Tiberias ved Gennesaretsjøen umiddelbart etter at en rakett hadde truffet.

Oppdraget mitt denne kvelden i Pinsekirken var å fortelle studentene om hva som er kristnes ansvar i forhold til Israel. Hvordan og hvorfor dette angår oss. Jeg vet ikke hvor sterkt inntrykk mitt lille innlegg gjorde på dem, men jeg opplevde dem som spørrende og interesserte. Samtidig fikk jeg ikke inntrykk av at dette var et emne de hadde snakket mye om. Generelt kan vi nok ganske trygt anta at det å fremme israelvennskap blant unge kristne i dag ikke er noen enkel oppgave.

Negative assosiasjoner

Mitt inntrykk er at særlig om en ser bort fra ungdomsmiljøene tilknyttet bevegelser som Israelsmisjonen og Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, er interessen og engasjementet for Israel ganske lavt blant dem under 40. For mange er det å være israelvenn forbundet med negative assosiasjoner. Det kan handle om at man forbinder et slikt engasjement utelukkende med eldre mennesker. Men det kan også være at man forbinder det å være israelvenn med å måtte overse eller fornekte fakta.

Ingen av delene er naturligvis nødvendige forutsetninger for å være israelvenn, men dette inntrykket har likevel fått ganske godt fotfeste. I moderne kristne miljøer kan israelvenner være en gruppe man karikerer vel så mye som man støtter.

Mindre bibelkunnskap

Årsakene til dette er nok sammensatte. Jeg tror den aller viktigste handler om mindre bibelkunnskap og en annen åndelig bevissthet. Akkurat som mange i de forrige generasjoner unge kristne hadde et nærmere forhold til endetiden og det evige liv enn vi har i dag, hadde de også en annen bevissthet knyttet til Guds løfter og planer for Israel. Men i tillegg til dette er det nok også skapt et inntrykk av at vennskap med Israel til en viss grad handler om å fastholde posisjoner man egentlig ikke er i stand til å argumentere for. Sannsynligvis vil en del oppleve dette enda vanskeligere i etterkant av årets Gaza-krig. Ikke minst fordi den samlede kritikken av Israel i media er så massiv. Og når vi i disse dager ser såkalte nettroll dukke opp både her og der, med sterke nedsettende karakteristikker og ditto mangel på saklige argumenter, vet antakelig ikke disse hvor sterk vaksinerende effekt de har på unge kristne som kunne ha blitt varme israelvenner.

Derfor er det en stor og viktig utfordring for Israels venner i Norge i tiden fremover å levere gjennomtenkte premisser til hjelp for både unge og godt voksne. Hvis det ikke skjer en mentalitetsendring her ganske snart, vil antakelig den samlede tyngden i bevegelsen av norske israelvenner avta kraftig i løpet av nokså kort tid. Det vil i så fall være veldig leit.

Slående ironi

På torsdag hadde Vårt Land et interessant oppslag om hvordan holdningen til Israel har utviklet seg i kristne miljøer de siste tiårene. De spurte blant annet lederne for et knippe kristne bevegelser om Israel er et aktuelt tema på sommerstevnene deres. Ungdom i Oppdrags Andreas Nordli sier at Israel ikke blir tema på Gofesten deres i august, men at det godt kunne ha vært det. Frank Nyfelt i PBU (Pinsevennenes Barne- og Ungdomsutvalg) og Arne Pladsen i Ten-Oase sier begge at Israel ikke er noe aktuelt tema hos dem. Nyfelt sier at de først og fremst vil støtte det lokale ungdomsarbeidet, «og da blir ikke Israel viktig». Pladsen sier at de spisset temaene sine inn på å «forklare det grunnleggende evangeliet og hvordan man kan leve med Gud i hverdagen». Og han spør så retorisk: «Hvorfor skulle Israel være et tema?» Ironien er ganske slående når Vårt Land spør Sara Moss i Norges Kristelige Studentforbund.

Joda, forklarer hun, dette er et veldig viktig tema for dem. Deres engasjement er knyttet til palestinerne, vel å merke. «Vi vil vise at ikke alle kristne er israelvenner som er ensidig mot Palestina», forklarer hun. Nå er det selvsagt ikke slik at det å være israelvenn må medføre at man er mot Palestina. Men mer tankevekkende er det likevel at hun er den av de spurte som tydeligst sier at hun vil snakke om emnet.

Forkynnelse

Det er naturligvis riktig at kristne menigheter aller mest må forkynne evangeliet om Jesus Kristus, hans død og oppstandelse, og syndenes tilgivelse i kraft av Jesu forsoningsverk. Men det skulle ikke være noe alternativ å overse de svært sterke ordene blant andre apostelen Paulus bruker i Romerbrevet om jødefolket også i den nye pakts tid. For å nevne noe. Litt forenklet kan vi si at det som ikke blir forkynt, heller ikke blir trodd. Det er sørgelig om Norges Kristelige Studentforbund skal være de som snakker tydeligst om Israel blant unge kristne i Norge.