USA dypt splittet om frikjennelse

Fri­kjen­nel­sen av Geor­ge Zim­mer­man for dra­pet på den svar­te 17-årin­gen Tray­von Mar­tin, vek­ker ster­ke re­ak­sjo­ner i USA. USAs pre­si­dent Ba­rack Obama sa søn­dag at «jury­en har talt».

President Obama ba også det ame­ri­kans­ke fol­ket om å be­va­re sinns­roen.

- Døds­fal­let til Tray­von Mar­tin var en tra­ge­die. Ikke bare for fa­mi­li­en eller for lo­kal­sam­fun­net, men for hele USA, sa Obama som tid­li­ge­re har en­ga­sjert seg i saken og sagt at om han hadde hatt en sønn, ville han lig­net på Mar­tin.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

USAs jus­tis­de­par­te­ment vil imid­ler­tid un­der­sø­ke be­vis­ma­te­ria­let i saken, for å se om det er grunn­lag for å reise fø­de­ral sak på bak­grunn av mis­tan­ke om brudd på Mar­tins bor­ger­ret­tig­he­ter.

Retts­sa­ken mot Zim­mer­man har satt fø­lel­se­ne i sving i USA, hvor flere har an­kla­get den 29 år gamle nabo­lags­vak­ten for å ha mis­ten­ke­lig­gjort Tray­von Mar­tin på grunn av hud­far­gen hans.

Spon­ta­ne, men fre­de­li­ge gate­pro­tes­ter ble holdt i en rekke ame­ri­kans­ke byer etter at fri­kjen­nel­sen ble kunn­gjort lør­dag kveld.

Al Sharp­ton be­skri­ver kjen­nel­sen som et «slag i an­sik­tet».

- Men dette er bare førs­te runde i kam­pen for rett­fer­dig­het, sier den kjen­te bor­ger­ret­tig­hets­ak­ti­vis­ten.

Hev­der han ble an­gre­pet

Tray­von Mar­tin døde da han ble skutt av Zim­mer­man i et inn­gjer­det nabo­lag i San­ford i Flo­ri­da i fe­bru­ar i fjor. Zim­mer­man har selv for­klart at 17-årin­gen an­grep ham, og at han skjøt i selv­for­svar.

Etter at jury­en hadde dis­ku­tert saken i to dager, ble Zim­mer­man fri­kjent på alle til­tale­punk­ter. Hadde han blitt kjent skyl­dig i over­lagt drap, kunne han blitt dømt til livs­va­rig feng­sel. Jury­en, som besto av seks kvin­ner, hadde også mu­lig­het til å er­klæ­re ham skyl­dig i uakt­somt drap.

Zim­mer­mans for­sva­rer Don West mener retts­for­føl­gel­sen av 29-årin­gen har vært «uver­dig».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Jeg er takk­nem­lig for jury­ens kjen­nel­se. Jeg er glad på Geor­ge Zim­mer­mans vegne, og jeg er be­geist­ret over at jury­en for­hind­ret at denne tra­ge­di­en ble en pa­ro­di, sier han.

«Av­gjø­ren­de øye­blikk»

Men fri­kjen­nel­sen vek­ker også sinne, ikke minst i den svar­te delen av be­folk­nin­gen i USA. NAACP, som er den størs­te bor­ger­retts­or­ga­ni­sa­sjo­nen i USA, mener retts­ve­se­net har svik­tet Tray­von Mar­tin og hans fa­mi­lie.

- Vi ber om at jus­tis­de­par­te­men­tet umid­del­bart iverk­set­ter en etter­forsk­ning av bor­ger­ret­tig­hets­brud­de­ne be­gått mot Tray­von Mar­tin. Denne saken har gitt nytt liv til be­ve­gel­sen mot å stan­se rase­ut­si­ling i USA, sier or­ga­ni­sa­sjo­nens leder Rosly Brock.

Ak­ti­vis­ter har tid­li­ge­re om­talt retts­sa­ken som «et av­gjø­ren­de øye­blikk» i bor­ger­ret­tig­hets­kam­pen i USA.

- Det er ingen tvil om at det set­ter en dis­ku­sjon om ra­sis­me i gang, sier lek­tor Jørn Brøn­dal ved Cen­ter for Ame­ri­kans­ke Stu­di­er ved Syd­dansk Uni­ver­si­tet.

Fryk­ter es­ka­le­ring

Be­tin­gel­se­ne er til stede for at pro­tes­te­ne kan es­ka­le­re, mener Brøn­dal.

- Nes­ten alle store getto­opp­stan­der og pro­tes­ter har fun­net sted i for­bin­del­se med po­liti­vold eller noe som min­ner om po­liti­vold, og en fø­lel­se av at noe svært urett­fer­dig har fun­net sted, sier han til det dans­ke ny­hets­by­rå­et Rit­zau.

Iføl­ge Brøn­dal vek­ker saken min­ner om Rod­ney King-sa­ken i 1991. En grup­pe po­liti­folk ble da fri­kjent selv om en nabo hadde fil­met dem mens de ban­ket opp den for­svars­løse, svar­te man­nen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Det førte til svært vold­som rase­uro, og det er selv­føl­ge­lig det man fryk­ter vil kunne skje igjen, sier Brøn­dal.

Men det er en ve­sent­lig for­skjell fra den gang til nå, nem­lig at USAs pre­si­dent i dag er svart.

- Det spil­ler en rolle, sier Brøn­dal.

Var ube­væp­net

Tray­von Mar­tin hadde vært i bu­tik­ken og kjøpt god­te­ri da han ble skutt. Zim­mer­man har for­klart at han trod­de 17-årin­gen var på­vir­ket av stoff, og at han ikke viss­te om gut­ten var be­væp­net eller ikke. Det viste seg at Mar­tin var ube­væp­net.

Døds­fal­let fikk først lite opp­merk­som­het, men Mar­tins for­eld­re og deres ad­vo­ka­ter pres­set på, og etter hvert ble saken pluk­ket opp av medie­ne. Til slutt ble pres­set så stort at Zim­mer­man ble på­gre­pet og sik­tet i saken.

Kri­tis­ke røs­ter har hev­det at Mar­tin ble mis­ten­ke­lig­gjort fordi han var svart og gikk i het­te­gen­ser. Men saken har også en­ga­sjert til­hen­ge­re av en kon­tro­ver­si­ell lov i Flo­ri­da som po­li­ti­et viste til da det i førs­te om­gang lot være å sikte Zim­mer­man.

Loven sier at en per­son som føler seg truet på livet eller i fare for å bli al­vor­lig skadd, kan ta i bruk våpen for å for­sva­re seg.