Unge tror mest på liv etter døden
– Det har skjedd en endring blant unge når det gjelder åpenhet for religion, sier studentprest Stefan Emmerhoff til Dagen.
Det er en forestilling at eldre er mer opptatt av livet etter døden enn unge. Men en fersk undersøkelse utført av InFact for Dagen viser det motsatte: Mens fire av ti unge tror på et liv etter døden, gjøre bare drøyt tre av ti eldre det.
Aktuell problemstilling
– Vi snakker en del om det, sier Ingrid Ravndal (17), som forteller at de fleste vennene hennes er kristne.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Jeg snakket faktisk om det med farfar i går, sier hun.
Ravndal har nettopp flyttet til Kristiansand, men passerer Bergen bystasjon i romjulen på vei til Voss.
– Har du venner som ikke tror på noe liv etter døden?
– Ja. De er ikke helt låst i sitt syn, men tror mer på vitenskapen.
Selv tror hun definitivt ikke at alt er over når livet på jorden er slutt.
– Nei, det er det ikke, sier hun og viser til erfaringer mennesker har gjort etter hjertestans og i koma.
– Tidligere bodde jeg i Tyskland. Der var det mange katolikker, men vi tenkte ganske likt om disse spørsmålene, sier Ravndal, som er medlem i Den norske kirke.
Kan være noe mer
– Jeg har en kollega som er veldig troende, så vi har snakket om det på kontoret, sier Olsen om troen på et liv etter døden. Selv holder han muligheten åpen for at det kan være noe mer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Jeg kommer ikke på at jeg har snakket med noen om dette, sier Øvretveit.
Ikke overrasket
– Det har skjedd en endring blant unge når det gjelder åpenhet for religion, forteller Emmerhoff til Dagen.
Han har vært prest i 30 år, og de siste årene har han vært knyttet til Universitetet i Stavanger som studentprest.
– Jeg har sett en enorm forandring i løpet av disse årene. Tidligere var det nesten tabu at ungdom snakket om Gud og åndelige verdier. I dag er det stor åpenhet om slike spørsmål. Det er blitt like naturlig å sitte ned sammen med studenter å diskutere Gud som politikk, legger Emmerhoff til.
Forsiktige
Studentpresten tror at kristne er for forsiktige til å snakke om åndelige spørsmål.
– Vi lever i et samfunn hvor andre religioner og åndelighet blir med synlig både på studiesteder og på TV. Ungdom vokser opp med dette, og opplever det mer naturlig enn den noe eldre garde. Derfor er det nok en større åpenhet for religion og evig liv enn for den eldre garde. Kirken og generasjonene over 30 år har vært lite flinke til å blant annet snakke om et evig liv som mange er opptatt av, sier Stefan Emmerhoff.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Løfterikt
– Unge er inne i en prosess der de reflekterer over livet, og å finne sin plass som voksne. Vi ser at de store spørsmålene ofte er framme i yngre år, sier Kalvig.
Midt i livet
Men hun merker seg også at i gruppen 30 til 44 år det bare 28,3 prosent som svarer ja på om de tror på et liv etter døden.
– Disse befinner seg midt i livet, og er opptatt av å etablere seg med familie og jobb. Derfor opplever de kanskje at spørsmålet om liv etter døden ikke er så aktuelt for dem, sier Anne Kalvig, som er førsteamanuensis på Universitetet i Stavanger.
Sykehusprest
Leif Lie-Bjelland har vært sykehusprest på Stavanger Universitetssykehus i mer enn 40 år.
– Vi opplever at mange både unge og eldre pasienter er opptatt av åndelige spørsmål her på sykehuset. En god del snakker om livet etter døden, selv om det ikke alltid kan knyttes til bibelske tanker om det evige liv. Men de håper å få se sine igjen etter døden, sier Lie-Bjelland til Dagen.
Største bedehuset
Sykehuspresten mener bestemt at langt flere på sykehuset ville svart ja på spørsmålet om de tror på et liv etter døden enn det som kommer fram i vår rundspørring.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Det er ikke få som er opptatt av dette spørsmålet på ulikt vis. De ønsker forbønn eller ber for seg selv, og skjuler kanskje de foldede hendene under dyna. Det er mer tro og bønn på et sykehus enn vi aner. Her finner vi det største bedehuset i distriktet, understreker Lie-Bjelland.
Gledelig
Han legger til at også unge pasienter er opptatt av den åndelige dimensjon.
– Det er gledelig at mange unge viser at de er opptatt av eksistensielle spørsmål. Kanskje det har noe å gjøre med at de kjenner på hvilke utfordringer livet byr på. Jeg kjenner mange flott ungdommer som er opptatt av åndelige verdier, sier sykehuspresten, som nå blir pensjonist.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
