UDI takker nei til privat innlosjering av asylsøkere
Asylsøkere som venter på opphold bør ikke bo hos privatpersoner.
– Vi må dessverre takke nei til tilbud om innkvartering hos privatpersoner, skriver Utlendingsdirektoratet (UDI) på sin nettside.
Den siste uken har flere privatpersoner tilbudt å ta i mot syriske flyktninger som trenger overnatting og et sted å bo i Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hjelper dem på mottak
Det kan være til hjelp for dem som allerede har fått avklart flyktningstatus og venter på asylmottak for å bli bosatt i en kommune.
– Det vil frigjøre kapasitet i asylmottakene. Det vil gjøre det lettere og raskere for oss å finne tak over hodet til alle de nyankomne asylsøkere i Norge, sier Birgitte Lange, assisterende direktør i UDI til NRK.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Vanskelig logistikk
Samtidig er det lite aktuelt å la asylsøkere som venter på å få opphold bo i private hjem.
– I utgangspunktet kan asylsøkere bo i private hjem, men dette skaper utfordringer, både for asylsøkeren og UDI, sier John Olav Kroken, presserådgiver i UDI, til Dagen.
UDI er først og fremst ute etter overnattingstilbud som har plass til større grupper, helst 40-50 personer. Boligene må ligge maksimalt tre timers kjøring fra Oslo, og være klare på kort varsel.
Årsaken er at UDI må kunne drive informasjonsarbeid, sikre utbetaling av støtte og organisere transport for asylsøkerne, skriver UDI på sin nettside.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Logistikken i dette arbeidet blir vanskelig hvis vi har små grupper spredt på mange steder. Derfor må vi dessverre takke nei til tilbud om innkvartering hos privatpersoner».
Mister rettigheter
Normalt sett skal asylsøkere bo på mottak.
Asylsøkere kan velge å ikke bo i asylmottak, men mister da retten til offentlig støtte, gratis tolk, norskopplæring, offentlige helsetilbud og psykiske helsetjenester, og annen hjelp på mottaket.
Viktig ordliste
Migrant: Person som har forlatt sitt hjemsted og er på vandring. Brukes gjerne om folk som flytter over landegrenser, uavhengig av årsak.
Flyktning: «En person som på grunn av en velbegrunnet frykt for å bli forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en sosial gruppe eller politisk syn, befinner seg utenfor hjemlandet og som ikke er i stand til eller ikke ønsker å søke beskyttelse i dette landet.»
Kvoteflyktning/overføringsflyktning: En person som er registrert som flyktning hos FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), men som ikke kan tilbys en varig løsning i det landet de befinner seg og må gjenbosettes i et tredje land.
Asylsøker: Person som kommer på egen hånd til et land og søker asyl. Retten til å søke asyl er nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring.
Illegal innvandrer: Person som befinner seg i et land uten tillatelse fra myndighetene i landet.
Internt fordrevet: Et menneske som er tvunget på flukt fra sitt hjem på grunn av væpnet konflikt, vold, brudd på menneskerettighetene eller naturkatastrofer, men som ikke har krysset en internasjonalt anerkjent grense.
Humanitært visum tilbys av noen land for å kunne beskytte flyktninger eller folk i en sårbar situasjon. Til forskjell fra asyl kan man søke om beskyttelse i et land mens man oppholder seg i et annet land.
Kilde: Flyktningkonvensjonen, Ritzau, NTB
