Trygg kristen misjonær i muslimsk område

Anne Margrethe Eidesvik (68) har jobbet som misjonær blant muslimer i India i over 30 år.

– Muslimene er veldig avslappet til at det foregår kristen misjon her, sier hun.

Helt siden 1950 har det vært kristne misjonærer på Sajinipara Mission i Vest-Bengal, en region i Nordøst-India. I området der den kristne misjonsstasjonen ligger bor det flest muslimer, uten at det er et problem for dem og skolen de driver for unge jenter.

– Muslimene her har et veldig avslappet forhold til at vi er kristne. At vi underviser i Bibelen på skolen er for dem helt naturlig. De synes bare det er flott, sier Anne Margrethe Eidesvik, som har vært misjonær der forKristen muslimmisjon (KMM) siden 1985.

– At vi står på Bibelen og det som har med Jesus å gjøre har de muslimske foreldrene et veldig avslappet forhold til. De er ikke nødvendigvis interessert i å lære selv, men at barna lærer å synge om Jesus og forteller hva de hører og leser om på skolen aksepterer de, sier misjonæren.

Liberal folkeislam

Eidesvik forteller at muslimene i Nord-India har lite til felles med de radikale islamistene man hører om på nyhetene.

– Ut fra min erfaring er ikke muslimene i Vest-Bengal så engasjert i det som skjer iMidtøsten medIS og terrorisme. Jeg føler de lever litt isolert i forhold til internasjonal tenkning. Selv om alle har tv er det ikke samtaleemne utenom deres egne miljøer i hvert fall, sier hun og innrømmer at hun ikke vet hva de snakker om i egne miljøer når hun ikke er til stede.

Misjonæren opplever heller ikke voldsomme reaksjoner når muslimer i dette området blir kristne.

– Reaksjonene når noen velger å bli kristne har vært forholdsvis moderate og milde. Kanskje fordi det her er en mer liberal folkeislam som råder. Det har ikke vært slike reaksjoner jeg har lest om og kjenner til fra andre områder, sier ­Eidesvik.

Hun forteller at det ikke er mange og mest barn og ungdom som blir kristne, men at hun også har sett noen etablerte voksne gå over til kristentro de siste årene.

Kristi sinnelag

Sajinipara Mission driver både skole for jenter, ungdomsarbeid, helsestasjon og gårdsbruk. For KMM er det likevel evangeliseringen som står i fokus. GeneralsekretærTore Arnegard fremhevet dette på organisasjonens generalforsamling.

– Jeg ser på vår tjeneste først og fremst som et sjelevinneroppdrag. Evangelisering er vårt første mål. Før vi kommer dit må de som er kalt selv være disipler. Det å ha Kristi sinnelag blir særlig viktig i møte med muslimske mennesker, sa han i sitt profilforedrag.

På Sajinipara Mission er de veldig åpne om at dette er en kristen misjonsstasjon.

– Gjennom klinikken kommer jeg i kontakt med mennesker i alle aldre og lærer hver dag mye fra dem. Hvordan de tenker, hvordan de har det og hvordan de takler livet. De kommer i tro til en kristen misjonsstasjon fordi de har hørt at folk har blitt friske her, sier Eidesvik, som er utdannet sykepleier.

Åpenhet og forfølgelse

Også i andre muslimske områder som KMM arbeider i, blant annet i Senegal og Israel, kan misjonærene være åpne om sin kristne tro. Men organisasjonen legger ikke skjul på at det også finnes utfordringer.

– Vi vet også at i vårt arbeid er det forfølgelse av kristne. Særlig gjelder dette for arbeidet vårt i Indonesia. De kan oppleve statlig kontroll, trusler fra sterke islamistiske grupper og press fra en streng muslimsk kultur, sier Arnegard.

En annen organisasjon som har arbeid blant ulike muslimske folkegrupper erNLM. Leder forNLM Utland,Hjalmar Bø, bekrefter at det også finnes muslimske områder hvor det er trygt å drive kristen misjon.

– Islam har mange ansikter og er forskjellig i de landene vi jobber. I Vest-Afrika er det for eksempel ikke noe problem for vår del å være åpen om kristen misjon, mens det kan være mer sensitivt andre steder, sier han.

Bø forteller at presset som finnes mot kristne i noen tilfeller kan komme fra politiske myndigheter, men også i sekulære stater fra klaner, kultur og familier.

Skeptiske myndigheter

I India har Anne Margrethe Eidesvik opplevd at det er de Indiske myndighetene som er mest skeptiske til at det drives kristent misjonsarbeid.

– Indiske myndigheter er veldig skeptiske til misjon og til forkynnere som er aktive og som de føler er konservative, sier hun.

Hvert år har hun måttet kjempe for å få nytt visum til å fortsette arbeidet, selv om lokale myndigheter har vært svært positive og behjelpelige.

– I Kolkata (delstatshoved­staden journ.anm.) sitter de på et kontor og forstår ikke det pulserende livet i lokalmiljøet og hvor mye det betyr for folk som får hjelp. Det har vært smertefullt, sier Eidesvik.

Hun er helt overbevist om hvem det er som har sørget for at hun likevel har fått være i India i 31 år.

– Det er bare Jesus som har omvendt disse høye herrer i Kolkata. De sa at de absolutt ikke kunne gi meg mer visum. Så sitter jeg i stillhet og ber og plutselig på slutten så snur Gud hjertene og tanken deres helt om og så har de gitt meg visum. Det kan ikke forklares. Gud har all makt, sier misjonæren med et smil.

Siste norske misjonær

Sajinipara Mission er misjonsstasjonen grunnleggeren av KMM, Otto Torvik, startet i 1950.

– Den norske Muhammedaner­misjon, som organisasjonen først het, startet da troende mennesker svarte på den smerte og nød for muslimene sin frelse som en ung misjonær ikke kunne skyve fra seg. Misjonsprest Otto Torvik måtte dele evangeliet med ­muslimene, sier Arnegard.

I februar neste år går Anne Margrethe Eidesvik av med pensjon. Etter henne er det en familie fra Sør-India som skal drive misjonsstasjonen videre. Eidesvik er dermed den siste norske misjonæren på Sajinipara.

– Når jeg slutter blir det ingen norske misjonærer her fordi det er ingen i Norge som har meldt seg. Misjonærantallet i Norge har jo gått drastisk ned og folk er ute i veldig kort tid. Å gå inn i et slikt arbeid på kort tid lønner seg ikke, sier hun.