Troen sentral for Truman

I en ny artikkelserie setter vi søkelys på amerikanske presidenters tro. Først ut er Harry S. Truman.

I USA er riktignok kirke og stat separert ved konstitusjonens første tillegg, men religion og politikk har alltid levd sammenflettet.

Selv de moderne presidentene holder fast på tradisjonen med å legge hånden på en bibel når de innsverges og å regelmessig henvise til Gud i politiske taler. Slik har det vært helt siden George Washingtons innsettelse den 30. april 1789.

Men tanken på at Gud har med det politiske byggverket å gjøre, har dypere røtter. Den hadde de første nybyggerne, puritanerne, eller «The Planting Fathers», som de også kalles, med seg til landet i vest.

Koblingen mellom religion og politikk fantes også hos «The Founding Fathers», det vil si forfatningsfedrene, som James Madison, John Adams og George Washington. Madison, som kalles forfatteren av konstitusjonen, motiverte for eksempel til tredelingen av beslutningsprosessen mellom presidentembetet, kongressen og høyesterettsdomstolen ut fra det teologiske standpunktet at mennesket var et fallent vesen og lett kunne bli maktgal eller korrumpert.


FAKTA OM Amerikanske presidenters tro:6. november er det tid for presidentvalg i USA, det 57. i rekken.Koblingen mellom tro og politikk i amerikansk kultur er kanskje ikke formell, men har vært levende og lever stadig i bakgrunnen.I en serie artikler foran presidentvalget tegner professor Kjell O. Lejon et bilde av hvordan forholdet mellom tro og politikk har sett ut under forskjellige presidenters lederskap og frem til i dag. Først ut er Harry S. Truman.Kjell O. Lejon er professor i Linkøping og fellow ved Clapham-institutet.

Religion og politikk

I denne artikkelserien skal vi med noen øyeblikksbilder se på hvordan noen moderne amerikanske presidenter har håndtert spørsmålet om religion og politikk eller hvilken rolle deres kristne tro har hatt i den politiske beslutningsprosessen.

Den første vi nevner er Harry S. Truman (1884-1972). Han ble som president stilt overfor noen svært avgjørende øyeblikk.

Skulle han ta i bruk atombomben?
Hvordan skulle han forholde seg til den statsdannelsen som jødene ønsket og drev gjennom?
Hvordan skulle han agere overfor en kommunistisk ekspansjon?


I historiebøkene behandles ofte de politiske og militære delene av disse problemområdene i Trumans presidentperiode, men sjelden hvilke bakenforliggende resonnementer som forelå på det personlige planet. Men det er klart at Trumans kristne tro sterkt påvirket hans resonnement.


Baptistisk bakgrunn

Trumans foreldre var bønder og hadde hovedsakelig baptistisk bakgrunn, selv om han i en periode gikk på en presbyteriansk søndagsskole. Allerede ved tolv års alder hadde han lest gjennom Bibelen to ganger, og da han var atten år bestemte han seg for å bli døpt i en baptistkirke.

Han mente at den baptistiske tradisjonen viste til den mest direkte måten å nærme seg Gud på.

Under hele sitt voksne liv, fra gymnaset og fremover, hadde han alltid med seg en nedskrevet bønn som han ba hver dag til sin dødsdag. Den var rettet mot «Allmektige, evige Gud, Skaper av himmel og jord og universet,» og fortsatte innledningsvis med ordene: «Hjelp meg å være, å tenke og å gjøre det som er rett, nettopp fordi det er rett. Gjør meg sannhetstro, ærlig og ærbar i alt.»


Truman skulle etter en tids militærtjeneste i Frankrike under Første verdenskrig komme til å engasjere seg i det demokratiske partiet, som hadde en meget sterk posisjon i sør på denne tiden. Han ble senator i 1934 og senere visepresident under Roosevelt. Hans første offisielle tale som president etter Roosevelts hastige bortgang, ble avsluttet med en bønn.

Etter valgseieren i 1948 brukte han ved den påfølgende innsettelsen to bibler. Den ene lå oppslått i 2 Mos. 20, De ti bud, og den andre i Matteus 5, Jesu Bergpreken. Han ville at disse bibelavsnittene skulle prege hans videre presidentskap.


Atombomben

Men hvordan så det ut i praksis? Angående bruken av atombomben fikk ikke Truman full informasjon om det såkalte Manhattan-prosjektet før 25. april 1945, altså svært sent. Hans medarbeidere rådet ham sterkt til bruken av denne for å sette en stopper for Andre verdenskrig.

Truman sa at den kanskje tilsvarte det som omtales i profetiene. Etter en vurdering av hvor mange amerikanere og japanere som ville bli drept ved et regelrett stridsangrep mot et Japan som nektet å gi opp, bestemte Truman seg for å bruke bomben. Det var et onde, men i kalkylen et mindre onde enn om man hadde fortsatt regulære manøvrer.

Færre ville ganske enkelt dø, mente han.


Uten å innse andre katastrofale konsekvenser takket Truman Gud for at de kunne utvikle atombomben før fienden hadde gjort det samme. Japan kapitulerte, og fredsavtalen kom, om enn meget dyrekjøpt.


Israel

Når det gjaldt Israel-spørsmålet møtte Truman kraftig motstand mot ønsket om å raskt anerkjenne den nydannede staten, fra flere medarbeidere, deriblant utenriksministeren Marshall.

Han henviste til Det gamle testamente - hans favoritt i Salmene var salme 137, som snakker om hvordan man i Babylon mintes Sion - og sto på sitt. David Ben-Gurion erklærte et selvstendig Israel 14. mai 1948. Bare 11 minutter senere anerkjente USA staten på "de facto"-basis. Allerede dagen etter ble Israel imidlertid angrepet av både Egypt, Syria, Jordan, Libanon og Irak.

Angående den kalde krigen beskrev Truman kommunismen som en falsk filosofi. En ideologi som ikke anerkjente Gud og at mennesket er en Guds skapning og at det bare var med Guds hjelp man kunne skape varig rettferdighet, frihet og fred.

I kampen mot denne falske filosofien kom Truman-doktrinen til, som sa at Hellas og Tyrkia skulle beskyttes mot kommunismen, og Marshallplanen for at Vest-Europa raskere skulle kunne gjenbygges og danne et frihetens og demokratiets motvern.


LES FLERE ARTIKLER I DENNE SERIEN:Eisenhower og Kennedy
(Världen i dag/Dagen)