Torturoffer helbredet i Norge

17 år med sterke smerter etter tortur i Iran, er over for hovmesteren Mahammad Olfat (46) på Rainbow Hotell Oslofjord. Olfat takker Jesus for at han er helbredet.

De sterke, kroniske smertene i føttene og ryggen er borte. Det skjedde da Svein-Magne Pedersen bad for Mahammad Olfat. Han kjente en intens varme, svetten rant fra pannen. I løpet av sekunder var han frisk.

- Jeg takker Jesus, jeg tror på ham 200 prosent, sier Olfat lykkelig.

Tortur

Olfat kom til Norge i 1986 etter fire år med tortur i et av Irans mange fengsler, fulle av såkalte samfunnsfiender, motstandere av regimet.

- Jeg studerte ved Universitetet i Teheran, forteller Olfat.
? Jeg snakket frihet. ? Hvordan kunne vi styrte regimet? Vi var flere studenter som samarbeidet om å lage flygeblader som vi spredte i miljøet. Men så en natt kom politiet og arresterte meg, og kastet meg i fengsel. Her ble jeg torturert hver dag. De bandt meg og slo meg med elektriske kabler, over og under bena, og på ryggen.

Torturen ble alltid etterfulgt av falske anklager. Målet var å få meg til å snakke, komme med innrømmelser. Bare en innrømmelse ville gitt dem rett til å drepe meg. Men jeg sa ikke et ord.

Smuglet til friheten

I fire år levde Olfat i fengselet med uvissheten og frykten inntil han en dag fikk hjelp fra mannen som hentet søppel i fengselet.
- Faren min hadde overtalt søppeltømmeren til å smugle meg ut av fengselet, forteller Olfat.

? Jeg gjemte meg i søppelet. Snart var jeg en fri mann igjen. Faren min hadde også betalt en kurer som hjalp meg å rømme over fjellene til Tyrkia. Herfra reiste jeg videre til England hvor jeg fikk beskjed om at jeg kunne velge å bli sendt videre til USA, Sverige eller Norge. Jeg kjente ingen av disse landene og valgte Norge.

Møtte Jesus

Hjemme i Iran ble faren drept for å ha hjulpet sønnen med å rømme. Kona og de tre barna klarte etter hvert også å rømme, og kom til Norge.

- De første årene bodde vi i Drammen, hvor jeg fikk god hjelp av to psykiatere, forteller Olfat. ? En dag ble jeg med en kamerat fra Iran til byens bibliotek. Det var en gang i 1987. Han viste meg Bibelen på norsk og persisk og anbefalte meg å lese den. Jeg lånte den med hjem og leste. Jeg opplevde at Bibelen og historiene om Jesus gav meg mye. Dette var en bedre og riktigere tro enn islam som jeg da tilhørte. Jeg bestemte meg for at jeg ville døpes.

Hos familien Olfat var det demokrati. Kona og barna fikk velge. Ville de konvertere til kristendommen? Kona var positiv til Bibelens budskap men ville ikke konvertere, barna derimot ble med faren.
- I 1992 ringte jeg presten i Fjell kirke i Drammen og sa at jeg og de tre barna mine ville døpes. Det har jeg ikke angret på. I dag tror jeg på Jesus som min frelser og jeg tror på hans kraft.

Smertefri og lykkelig

Olfat fulgte med da Svein-Magne var på Holmgang i høst, og kjente derfor igjen helbredelsespredikanten da han var gjest ved hotellet hvor han jobber. Svein-Magne var i Bærum for å holde møter i PK Senteret i Sandvika første helgen i november.

- Kan du be for meg, spurte Olfat, og Svein-Magne satte seg ned og tok til å be om at smertene skulle forlate føttene og ryggen til Olfat. Han ble helt våt av svette, og kjente hvordan Guds kraft virket.

- Nå har jeg fått tilbake følelsen i den høyre stortåa, som var helt følelsesløs fordi nervene ble ødelagt under torturen, forteller han.

? Smertene i føttene og ryggen er også borte. Jeg har tatt fire Paralgin Forte hver dag for å dempe smertene, nå trenger jeg dem ikke mer. Jeg kjenner ingen smerte lengre og jeg kan sove hele natten uten å våkne.

- Jeg er så lykkelig, sier Olfat og trykker Svein-Magnes hånd.
- Nå er vi venner for livet, sier Svein-Magne og Olfat svarer bekreftende: - Ja, du er min beste venn.

Lisbeth Hoskuldsen