Tine (38) fikk hjelp til å dø - etter kjærlighetssorg

Tine Nys var nedtrykt etter et samlivsbrudd. Tre leger lot være å behandle henne, 
men hjalp henne villig med å avslutte livet.

Det er snart seks år siden belgiske Tine Nys døde. Nå vekker omstendighetene rundt den unge kvinnens avslutning av livet oppsikt, og søstrene hennes har klaget.

24. april 2010 satt foreldrene og de to søstrene ved siden av henne da Tine Nys fikk den dødelige injeksjonen som avsluttet livet hennes.

I Norge er aktiv dødshjelp forbudt med en strafferamme på 8 år. I Europa har bare tre land åpnet for aktiv dødshjelp, nemlig Benelux-landene.

Belgia tillater ikke bare aktiv dødshjelp når noen har en dødelig og smertefull sykdom. Man kan også få medisinsk hjelp til å dø hvis man opplever at man lever med en uutholdelig psykisk belastning. 38-årige Tine Nys falt – ifølge legene – inn under den siste kategorien.

Dødsønske på julaften

Tine beskrives som en kvinne med alvorlige psykiske problemer. Alt 15 år før sin død gikk hun jevnlig til psykiater for å komme over en dyp kjærlighetssorg. I 2009 sto hun i en tilsvarende situasjon. Hun og samboeren hadde skilt lag, og julaften det året kunngjorde hun for sin familie at hun ønsket å dø.

Tine møtte, slik loven krever, to allmennleger og en psykiater som hver for seg skulle vurdere hennes situasjon og eventuelt gi grønt lys til at hun kunne motta en dødelig injeksjon.

Søstrene klager

Nylig sto Tines to søstre, Lotte og Sophie, fram på belgisk TV og klagde på det som hadde skjedd, melder ulike kilder, blant dem nettsidene Christian Concern og National Right to Life News.

Begge viser til det belgiske nyhetsmagasinet Terzake på TV-stasjonen Canvas. Programmet med søstrene ble sendt 2. februar og har skapt debatt.

Ingen behandling

Legene skal ha kommet til samme konklusjon om Tine Nys’ tilstand. Men i Tines tilfelle skal psykiateren ha kommet med det søstrene mener var en altfor kjapp diagnose, og han mente Tine var autist, ifølge National Right to Life News.

Autisme er rett nok ikke helbredelig, men Tine var velfungerende, og ingen av legene forsøkte å behandle henne. Imidlertid var de villige til å hjelpe henne med å dø.

Det som opprører søstrene er ufølsomheten de mener legene la for dagen og hvor lite de lot til å interessere seg for å overtale søsteren til å fortsette å leve.

Søstrene forteller i TV-innslaget at både de og foreldrene ble svært urolige den dagen Tine hadde bestemt seg for å dø. Legen som skulle sette dødssprøyten hadde ifølge søstrene ikke tatt med tape som kunne holde sprøytenåla på plass. I stedet ba legen Tines far om å holde armen hennes oppe.

Det var heller ikke noe stativ i rommet så posen med den giftige væsken kunne henges opp. Legen plasserte den i stedet på kanten av stolen Tine var plassert i. Til foreldrenes og søstrenes forferdelse falt posen ned over Tines ansikt i det hun døde. Deretter ba legen foreldrene om at de skulle bruke et stetoskop for å forsikre seg om at datteren var død.

Han skal ha sammenlignet det som skjedde med å gi en injeksjon til et kjært kjæledyr for å ende dets lidelser.

Tine Nys skal ha holdt på lenge før hun fant de legene som til slutt var villige til å bistå henne med å avslutte livet. Etter nei ett sted, spurte hun bare videre.

Dokumentene i saken skal ikke ha vært riktig utfylt, ifølge National Right to Life News. Likevel har ikke den statlige kommisjonen som får melding om alle tilfeller av aktiv dødshjelp, hatt noe å sette fingeren på.

– Perverst

I dag mener Lotte og Sophie – som for øvrig er for adgang til aktiv dødshjelp – at det de var vitne til, må kalles en «pervers grusomhet».

– Jeg håper at dette var et tilfelle av uheldige omstendigheter, men jeg er redd for at det ikke er en isolert sak, sier psykiateren Joris Vandenberghe i det belgiske TV-programmet.

Han er bekymret og mener terskelen for aktiv dødshjelp må være langt høyere enn i dette tilfellet.

I et land der de fleste politikere er for den eksisterende loven, er det nå røster som tar til orde for å se nærmere på landets lovgivning på feltet. Blant dem som uttrykker bekymring er tidligere finansminister Steven Vanackere. Han mener begrepet «psykiske lidelser» er for løst definert i loven og reagerer på at ikke flere saker er blitt etterforsket av politiet.

– Belgisk fallitt

Legen og human-etikeren Morten Horn er svært kritisk til saken fra Belgia og mener den viser at lovgivningen der er uholdbar.

– Hvis man viser til at aktiv dødshjelp er legalisert i andre land, må man se på hvordan det fungerer i Belgia. De som mener at det fungerer der, bør forholde seg til denne saken, sier Horn til Dagen.

Han mener legene er gitt uforsvarlig mye makt i Belgia.

– Loven er vag og overlater så mye til legenes skjønn. Da vil tvilen komme legene til gode, og det blir usikkert om legene kan domfelles. Det belgiske systemet har spilt fallitt. Denne saken viser også hvordan pasienten har shoppet etter leger som vil si ja til hennes ønske. Og det er ingen mangel på lettvinte og ureflekterte leger som kan være villig til å gjøre dette, sier Horn.

Han mener det er et fundamentalt problem at slike saker bare kan diskuteres i ettertid, når pasienten er død og bevismaterialet er borte.

Horn mener ganske enkelt at aktiv dødshjelp ikke lar seg innføre på en måte som kan ivareta rettssikkerheten for alle involverte.

Følg Dagen på Facebook og Twitter

Si din mening i kommentarfeltet nederst på siden - ogfølg også debatten på våre Facebook-sider.

Les også:

Debatt:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.

 

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.