Til Norge for å lære nettvett

Mens nordmenn jakter på japanske Pokemon, dro en gruppe japanske pedagoger til Norge for å lære om digitale medievaner.

Vestlig populærkultur preges av japansk tegneseriekultur. Men om Japan er sterk på kultur er man mindre opptatt av å gi barn gode medievaner. Det ble konklusjonen etter at en delegasjon fra utdanningssektoren iJapan torsdag ble kurset i nettvett av organisasjonenBarnevakten.

– Hva vil dere si er viktige problemstillinger for japanske barn, spør daglig leder Leif Gunnar Vik via en tolk. De fremmøtte ser på hverandre, og gir uttrykk for at de hadde sett for seg at Barnevakten skulle ha første ordet. Men etter hvert dukker hendene opp.

– Når de snakker sammen på nett kan de si ting som de aldri ville ha sagt ansikt til ansikt. Det er en alvorlig situasjon, sier en i salen. Leif Gunnar Vik nikker, det høres åpenbart svært kjent ut.

Skadelig innhold

– Det betyr at skadelig innhold ikke skal sendes på tv før klokken 21:00, sier han mens delegasjonen noterer.

Barnevakten ble startet i 2000 som en foreldreaksjon motkrigerprinsessen Xena, som slaktet sine motstandere rått og brutalt på et tidspunkt da mange barn så på tv. I dag holder organisasjonen kurs om barn og medier over hele landet, og rådgir foreldre, lærere og barn i alt fra dataspill til nettvett.

Det er den lange erfaringen med barn og mediebruk som gjør at den japanske gruppen bestående av lærere, akademikere og statlig ansatte fra Japan besøker nettvett-organisasjonens kontorer i Bergen.

Interesse er viktig

– Det som gjorde mest inntrykk er hvor viktig det er for foreldre å interessere seg for hva barn gjør på nett og mobil. Det har vært interessant å få vite hvordan dette gjøres i Norge, sier Nakashima.

Mørkere

Den mørke siden av barns mediebruk er sterkere i Japan, tror Nakashima. Han mener det kan skyldes at den foregår i det skjulte, og ikke eksponeres for innspill fra voksne.

– Det gjøres bak ryggen på foreldre og oss lærere. Derfor blir det destruktive sterkere, sier han.

Kunnskapen om den teknologiske utviklingen er også mindre hos en del foreldre i Japan, mener Nakashima. Det kan skape et skille der de som følger med, ser på mediebruken som noe positivt, mens de som vet lite ser på det som noe skremmende.

– Hva er det sterkeste budskapet du tar med deg?

– At det beste en kan gjøre for barn er å vise interesse for barns mediehverdag.

Rikdomsfenomen

Koji Nakashima mener at det kan være nordmenns rikdom som gir dem tid til å bry seg om barnas mediehverdag. Leif Gunnar Vik synes spørsmålet er interessant.

– Det er kanskje noe å tenke over, om det er et overskuddsfenomen eller om det er noe annet som gjør at vi er opptatt av dette.

Han er glad for kontakten med japanerne.

– Vi har jo fått mange kulturelle uttrykk fra Japan. Om vi kan bidra litt andre veien er det fint.

Mangler regelverk

Også Vik var godt fornøyd med samtalen underveis i seminaret. Det han fikk høre gjorde ham betenkt.

– De fortalte om mye mørke og depresjon. Unge søker seg til destruktive sider, og får ikke hjelp fra voksne.

Han tror Norden er unik når det gjelder likestilling mellom barn og voksne.

– En kan vel nesten si at vi til tider går for langt, og at barna setter reglene selv.

– Hva annet er forskjellig?

– De har de samme problemene med uønsket bildedeling, for eksempel. Men de har ingen regelverk som kan hjelpe dem å håndtere slike saker. I Norge har vi gjort en del på dette, og slik bildedeling er straffbart.

Vik er glad for seminaret og samtalen med japanerne.

– All teknologisk utvikling må skje sammen med etisk bevisstgjøring. Norge er ikke perfekt på området, men vi har fått til en del. Om vi kan bidra er det positivt.