Teologien og moten

Det må et paradigmeskifte til i teologi og kirke, tilbake til Guds Ord.

Nordens fremste systematiske teolog, Aksel Valen-Sendstad, har i sommer tatt opp en debatt om teologiens grunnlag, skriftsynet. Teologien bygger på forutsetninger som ikke holder. Det er viktig at debatten om den historisk kritiske forskning fortsetter.
Nå må den ikke stanse. Vi trenger et paradigmeskifte i teologien. I 200 år har skoleteologien svekket Skriftens autoritet. Den har basert seg på den kritiske fornuft (filosofene Descartes og Kant). Men den kritiske fornuft har i mellomtiden selv gått under. Det fins ingen påstander som lar seg begrunne ut fra den rene fornuft alene. «Hva man ikke kan tale om, må man tie om». Slik lyder setningen til filosofen Ludwig Wittgenstein om filosofiens ende. Alle bygger på tro, i en eller annen form. Og teologien må bygge på Åpenbaring, ellers er den ikke det som navnet sier, teologi, lære om Gud. Har den ikke ord fra Gud, har teologien ingenting. Men teologene later som om ingenting har hendt når det gjelder spørsmålet om fornuften som erkjennelseskilde. En kjent teolog ved MF mener at en ikke kan oppstille påstander i teologien uten å ta hensyn til modernitetens og den kritiske fornufts gjennombrudd.
Teologene går i moter fra opplysningstiden. De er 200 år gamle. Det er tid for klesskifte. Det må et paradigmeskifte til i teologi og kirke, tilbake til Guds Ord.