- Tårnene har falt og vi gikk glipp av budskapet

Pastor David Wilkerson holdt en ransakende preken i sin menighet Times Square Church i New York søndagen etter terrorangrepene. Magazinet trykker et utdrag av Wilkersons forkynnelse.

Tirsdag den 11. september 2001 ble de berømte «Twin Towers», Tvillingtårnene i New York City ødelagt.
Times Square Church ble advart om at en katastrofe var på vei. Flere uker før det, så beveget den Hellige Ånd seg over pastorstaben her og ledet dem til å avlyse alle større arrangementer.
Vi avlyste misjonskonferansen, vi avlyste ungdomskonferansene, vi avbestilte alle talerne. Vi avlyste alt vi hadde planlagt og kalte Kristi legeme i denne menigheten til bønn.
Men noe ubeskrivelig har skjedd i denne menigheten i disse siste syv ukene. Hvert møte, som du er vitne til i dag, en hellig stillhet - en stillhet fra tronen har kommet til denne salen. Det var en kveld da vi satt i fullstendig taushet og ingen kunne bevege seg. Jeg husker at jeg la hånden min på knærne for å få dem til å slutte å skjelve på grunn av Guds veldige nærvær.
Vi omvendte oss. Vi ropte ut til Gud, og den Hellige Ånd talte tydelig at det skjedde fordi en stor tragedie var i emning - en ulykke ville komme til denne byen og denne nasjonen og vi visste ikke hva det var. Plutselig rammet ulykken nasjonen og her i New York City i særdeleshet.

Gud har kontroll
For mange år siden, i 1973 ga Gud meg et profetisk ord som heter «Visjoner». Jeg spredte det i en bok og da Gud ga meg denne visjonen så var den så skremmende at jeg tagg Gud: «Vær så snill, jeg kan ikke gi dette ordet videre uten at det inneholder et håp. Du må gi meg et håp. Jeg føler meg hjelpeløs og uten håp over det jeg ser komme. Dersom du vil at jeg skal gjøre det .... så må du gi meg noe.» Og Herren gjorde det.
Det var fem ord: «Gud har alt under kontroll.»
Ved å motta disse ordene kunne jeg frigi budskapet. Jeg sier det igjen i dag, Gud har alt under kontroll.

Budskap fra Gud
Dersom du er en bedende bibeltroende så vet du instinktivt at Gud prøver å tale til denne nasjonen og verden gjennom dette. Gud prøver å gi oss et budskap.
Teologer og pastorer over hele landet, ja over hele verden sier til sine forsamlinger: «Gud har ingenting å gjøre med disse katastrofene. Gud ville ikke tillate at noe slikt skulle skje.»
På grunn av denne tankegangen og på grunn av denne forkynnelsen så mister vi raskt budskapet og går glipp av det Gud prøver å si.
Sorgen er at dersom vi går glipp av budskapet Han prøver å forkynne for oss, dersom vi vender det døve øret til det som Gud proklamerer, så er mye verre ting i vente for oss.
Jeg fant at i Guds ord, så taler profeten Jesaja direkte om det som skjer i dag, akkurat nå. Han talte klart om denne erfaringen.
Jesaja gikk igjennom en tilsvarende erfaring i sin nasjon. Så lik er denne historien at vi kan utlede fra den hvordan Gud handler i tider som denne.
I nesten 250 år handlet Gud tålmodig med Israel. Tålmodig kalte han på dem og sendte mindre lidelser over dem, til å begynne med. Lette prøvelser - for å prøve å kalle og lokke dem tilbake inn i sine velsignelser og tilbake til sin gunst og sin kjærlighet.
De ble kalt til å ydmyke seg selv under Guds mektige hånd. Alle profetene kom til dem og de talte alle det samme ordet: «Vend om fra deres onde veier. Hold mine bud og forskrifter. De ville ikke høre, men de var hårdnakkete.»
Denne utvalgte nasjonen, denne nasjonen som var så velsignet av Gud, ble kalt til omvendelse. I stedet begynte de å spotte sine profeter. De begynte å følge forfengeligheten, de ble forfengelige, de forlot alle budene til Herren deres Gud. De solgte seg selv til å gjøre ondt for Herrens åsyn. Derfor var Herren veldig sint på Israel.
Gud sendte vekkerop til Israel. En av de første var den assyriske invasjon av to provinser - Sebulon og Naftali. Bare kysten ble berørt på to steder. Dette var den første vekker Gud ga Israel.
Plutselig mistet Israel følelsen av sikkerhet. Det hadde aldri skjedd i denne målestokken før. Men det var begrenset skade. Deres hjerteland ble ikke rørt. Det var begrenset til to steder.
Men i disse hendelsene talte Gud til Israel og Israel gikk glipp av budskapet. Israel ble gitt et andre vekkerop og dette var veldig ødeleggende, veldig alvorlig.
Aldri noensinne i historien har Gud etterlatt sitt folk uten holdepunkter i tider med katastrofe. Aldri. Han har aldri latt oss være uten ledetråder. Han har aldri overlatt til oss selv å prøve å finne det ut. Han har alltid gitt oss en forklaring og en forståelse.

Vende tilbake til sitt eget hjerte
Over hele landet er det menn som har hørt fra Gud og som gråter og sørger, de omvender seg, men de vet at de må proklamere det som Guds ord sier og få dette budskapet frem til våre hjerter.
Jeg skal gi dere et ord som jeg ikke tror at jeg egentlig ønsker å høre, i kjødet, og de fleste av dere ønsker heller ikke å høre det. Det kommer til å lyde hjerterått for noen og grusomt og ubeleilig og som uvennlighet i en sorgens tid.
Men dersom vi ikke hører det, dersom vi ikke stopper opp, så er denne nasjonen dømt. Fullstendig fordømt.
La meg nå fortelle deg hva Gud bruker. For Israel på Jesajas tid brukte Gud Israels fiender til å slå, tukte og advare dem om å vende om. Gud måtte bruke det som en siste utvei for å få dem til å vende tilbake til sitt eget hjerte. For å føre velsignelsene tilbake og ødelegge deres fiender og sette opp murer av beskyttelse.
Dersom du leser Jesaja 5:5, så vil du se at på grunn av synd så lot Gud murene rives ned.
Men jeg vil stille dere et spørsmål. Omvendte Israel seg? Finnes det noen nasjonal erkjennelse om at Gud advarer? Søkte noen av dem som satt med makten Gud i denne ulykken? Nei, fordi det er veldig tydelig fra Skriften at den første frykten vek plassen for en flodbølge av nasjonal stolthet.
Det var ingen som spurte: «Er Gud i ferd med å fortelle oss noe? Prøver Gud å snakke til oss?» De ga ikke akt på budskapet. Men de brukte denne katastrofale situasjonen til å motsette seg selveste tanken på at en slik stolt, mektig nasjon noensinne kunne bli ydmyket eller tuktet av Gud.
Jeg takker Gud for en moralsk President. Vi har bedt og gått i forbønn for ham. Takk Gud for kristne i ledende stillinger. Takk Gud for at det, i hvert fall midlertidig, er en tilbakevending til bønn over hele verden.

Bønn og hykleri
Husker du Golfkrigen? Husker du hvor fulle alle kirkene i New York City var? Husker du de tre hele dagene med bønn? Og at uken etter gikk New York City av hengslene i festing og drikking?
Husker du? En hel nasjon ble kalt til bønn. Takk Gud for at President Bush senior tilbrakte natten på sin knær med Billy Graham og det er sannsynligvis årsaken til at det var så vellykket ved den anledningen.
Takk Gud for folk som er våkne og begynner å tenke igjennom sin livsstil. Og vi skal be for ledere og takke Gud for at vi lever i et frihetens land. Men fremdeles går vi glipp av budskapet.
Vi har noen minutters stillhet og vi kaller det omvendelse? Vi ser politikere på trappene til regjeringsbygningen synge «Gud velsigne Amerika» og vi kaller det å vende tilbake til Gud?
Vi applauderer når det amerikanske fotballforbundet oppfordrer til et minutts stillhet i pausen på fotballkampene og kaller det en åndelig opplevelse? Er det alt som skal komme ut av dette? Et minutts stillhet og tilbake til supportergjengen, til øldrikkingen og skrikingen på favorittlaget sitt?
Tilbake til TV-kroken og le sammen med Seinfeld & Co.?
I morges slo jeg på radioen for å høre hva som skjedde og de hadde en reprise på senatorene og kongressdeltagerne som sto på trappene til kongressbygningen og sang: «Gud velsigne Amerika, stå ved vår side, led oss ..»
Jeg hulket og gråt, jeg kunne knapt tåle det fordi Gud sa: «David, forstår du ikke? Det er bare en håndfull av disse som tror på dette. Dette er de samme menneskene som har utelukket meg fra sitt samfunn. De prøver å få mitt navn bort fra skolebøkene. De har abortert spedbarn. Og nå synger de: «Gud stå ved vår side!»
Hvilket hykleri!
Disse politikerne doserer om Gud nå. De samme som beskytter retten til abort.
Når en nasjon er under guddommelig tukt så vil den gjøre ett av to ting. Den vil ydmyke seg slik de gjorde i Ninive (Jonas 3:6) eller den vil snakke Gud etter munnen og deretter vende seg til sin egen styrke og makt for å heve seg over tukten (Jer. 31:1).
Ropet stiger opp nå: «Vi har styrken og makten, evnen, besluttsomheten til å gjennomleve enhver katastrofe, fordi vi er en stolt og en mektig nasjon.»
Men takk Gud for patriotismen. Takk Gud for det amerikanske flagget. Jeg takker Gud for den midlertidige nasjonale enhet og folk, det er det det er. Det er midlertidig.
Jeg takker Gud for den utrolige heltemodige innsats og offervilje vi har vært vitne til. Verden undrer seg over sjelsstyrken og kjærligheten til New Yorkerne i denne tiden, og amerikanere generelt, i Washington D.C. og ellers overalt.

Tiden renner ut
La meg gi deg det budskapet som Gud blåser i sin trompet: «Tiden er i ferd med å løpe ut.»
«Jeg har sendt deg profeter og voktere. Du har blitt advart om og om igjen. Jeg har gitt dere velstand større enn de andre nasjonene. Jeg har båret over med deres tilbedelse av gull og sølv. Jeg har holdt ut deres skamløse sensualitet. Jeg har utholdt deres spott, deres stadige utøselse av uskyldig blod og myrderiet av spedbarna. Jeg har båret over med deres endeløse forsøk på å slette ut mitt navn, ja til og med fra deres historiebøker.»
«Nå er mitt håp om å redde dere slått tilbake, håpet om at dere ville angre og vende om fra deres onde veier slik at jeg kunne lege deres land og ødelegge deres fiender.»
Vis meg hvor dette ikke er bibelsk. Vis meg ut fra Guds ord at Han ikke vil dømme Amerika slik han dømte Sodoma, Romerriket, Grekenland og Russland.

Gud har medfølelse
Gud kjenner smerten og sorgen til de døde og uskyldige. Hvem kunne være mer uskyldig enn hans egen Sønn? Hvem er mer uskyldig enn Ham?
Gud la hele verdens synd på ryggen til sin egen Sønn og lot onde menn drepe ham! Så kom ikke å fortell meg at Han ikke er en medfølende Gud. At Han ikke føler smerte. Han sa: «Jeg har ikke noe behag i dette ...»
Jeg sier til deg nå, Jesus har grått. Gud har medynk og han gråter, men i sin rettferdighet og rettvishet tvinges Han til å holde sin medynk tilbake og utføre rettferdige dommer som en siste utvei. Hans rettferdighet krever at han legger disse syndene på sin egen Sønn og at denne uskyldige Guds Sønn måtte dø.
Å ja, så mange uskyldige mennesker har dødd. Ikke slik at det var en personlig dom over dem. Mange rettferdige har også dødd. Men Gud prøver å frelse en hel nasjon.

Hva vil skje?
Hva kommer nå til å skje dersom denne nasjonen går glipp av budskapet og vi ikke vender tilbake til Herren? Mulighetens vindu er veldig kort nå. Hva kommer til å skje dersom abortpraksisen fortsetter og vi ender opp med å drepe barn som er født i forskningsøyemed?
Dersom vi fortsetter å viske Jesu dyrebare navn ut av den amerikanske historien? Det er det de prøver å gjøre nå. Alle skolebøkene blir omskrevet, mesteparten av skolebøkene blir omskrevet for å fjerne Guds navn fra den amerikanske historien, det skjer akkurat nå.
Hva skjer dersom vi bygger større og bedre bare for å berike oss selv enda mer? Og alt jeg hører snakk om nå er at noen vil bygge tvillingtårnene større og bedre enn noensinne.
Hva kommer til å skje dersom vi nå ikke stoler på Gud og i stedet stoler på vår væpnede makt? La meg besvare det spørsmålet, ikke ut fra mitt eget hjerte, ikke ut fra spekulasjoner, men Jesajas ord forteller oss tydelig hva som følger etter Guds kall til omvendelse og deretter å vende seg til stolthet og skryt om storhet.
Bibelen sier at det vil bli oppslukende ild som stiger like opp til himmelen, mørke over landet, nasjonal splittelse, en skamslått økonomi, alle på jakt etter selv å overleve.

Budskapet fra 1992
La meg gi deg et budskap jeg ga 7. september 1992. Det heter: «En profetisk advarsel til New York City.»
Akkurat nå tror jeg Gud taler en advarsel til New York City og jeg kjempet med dette alvorlige ordet mens jeg forberedte dette budskapet og jeg ba: «Herre, kommer dette virkelig til å skje?»
Igjen og igjen hørte jeg denne stille, lave røsten: «Forkynn det, og advar folket. De som ønsker å høre sannheten vil motta den.»
Denne advarselen er ikke ment for å skremme deg. Den er bare for at du skal ta den med frem for Herren i bønn. Dette er det jeg tror Herren har vist meg:
«Tretti dager med tukt vil falle over New York City, slik verden aldri har sett maken til. Gud kommer til å la murene falle.
Ufattelig vold, plyndring, tusen branner vil brenne på samme tid gjennom byen og dens forsteder.
Times Square vil stå i brann og flammene som stiger opp til himmelen vil sees milevis borte. Brannbilene vil ikke være i stand til å håndtere alle brannene. Tog og busstrafikk blir stoppet. Milliarder av dollar vil gå tapt. Teaterstykkene på Broadway vil stenge fullstendig. Det vil forårsake at forretningsvirksomheter vil flykte fra byen i en ustoppelig strøm.
Volden vil bli ukontrollerbar. Den vil sjokkere hele verden. Våre gater vil bli fylt, ikke bare med nasjonalgarden, men med de militære.
Brannen i Los Angeles var begrenset til noen få kvartaler av byen, men New York City og dens forsteder vil stå i brann. Slike ting kan forventes i nasjoner i den tredje verden, men ikke i en sivilisert nasjon som USA. Men ikke lenge etterpå vil New York City gå konkurs. Dronningbyen vil bli kastet ned i skitten. En by i fattigdom.
Du spør kanskje, når vil alt dette skje? Alt jeg kan si er at jeg tror jeg vil være her når det skjer. Når det skjer, uansett hvor vi er, hjemme i leiligheten eller på jobben, så skal ikke Guds folk få panikk eller frykte.»
Jeg har fått spørsmålet «Er det dette du så?»
Mitt svar er: «Nei, det er det ikke. Ikke i det hele tatt.» Det jeg ser er mye mer, mye mer alvorlig. De sentrale delene vil ikke bli spart. Fordi dersom vi vender oss bort fra Gud nå, dersom vi ikke får røster som hever seg, så er det dette som skjedde med Israel. Hele nasjonen opplevde økonomisk sammenbrudd.
Du sier kanskje: «Men kan ikke noe av dette unngåes?»
Absolutt ja. Ja!

En gudfryktig Bush?
Dersom denne Presidenten viser seg å være en Josia, en mann som søker Herren med hele sitt hjerte etter Guds mønster eller ved den Hellige Ånds ledelse, så kan vi få en nådetid så lenge vi har en gudfryktig mann som ikke vender seg til høyre eller venstre, men som helt og fullt skjelver for Guds ord.
Dersom dere ønsker å vite hva deres skal be om folkens, så er det dette. Be om at Gud vil få president Bush til å skjelve for Guds ord, at han vil være på sine knær og at han ikke blir overtalt av rådgivere.
I 2. Kongebok, 22. kapittel, står det at Josia nettopp hadde lest Guds ord. De leste det opp for ham og det var profetier om dom over nasjonen på grunn av synd. Han sender representanter til Hulda, profetinnen og hun gir dette budskapet og sender det til Josia. Dette er det budskapet jeg tror Gud ønsker å sende til en kristen president. Lytt til det:
«Hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Si til den mannen som har sendt dere til meg (si til president Bush for eksempel): Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere - alt det som står i den boken som Judas konge har lest, fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med sine henders verk. Min vrede er opptent mot dette sted, og den skal ikke slokkes. Og til Judas konge (eller til presidenten), som sendte dere for å spørre Herren, til ham skal dere si:
Så sier Herren, Israels Gud: Du har nå hørt disse ord. Men fordi ditt hjerte ble mykt, og du ydmyket deg for Herrens åsyn da du hørte hva jeg har talt mot dette sted og mot dets innbyggere - at de skal bli til ødeleggelse og forbannelse - og fordi du sønderrev dine klær og gråt for mitt åsyn, så har også jeg hørt, sier Herren. Derfor (og her ligger vårt håp) vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal samles med dem i din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg vil føre over dette sted. Dette ordet bar de tilbake til kongen.» (2.Kong. 22:15-20)
Gud sa, at så lenge du er ved makten, så lenge du gråter for mitt åsyn, så lenge du ikke vender deg til høyre eller venstre, så lenge du skjelver for (har respekt for) mitt ord, så vil du ikke se det som skal komme. Det vil ikke komme under din regjeringstid. Det vil ikke komme i din tid.

Bønnemøter i det Hvite Hus
Vår justisminister Ashcroft er en troende pinsevenn, full av den Hellige Ånd. Det er bønnemøter hver dag i det Hvite Hus. Vi må bønnfalle Gud om at Josias ånd, den samme ånd som hvilte over ham ... må herske i det Hvite Hus.
Det er en besøkelse av den Hellige Ånd som ser ut til å gå parallelt med disse dommene. Det ser ut til at Gud taler over hele landet.
Det er en midlertidig dragning og et kall blant dem som ikke er troende.
Jeg ber om at nasjonen omvender seg. Men min mest intense bønn er for mitt eget hjerte:
«Herre, la meg være helt vendt til deg. La meg ha et angrende hjerte. La meg dømme mine egne synder slik at jeg ikke blir dømt for din trone. Jeg ser ikke på noen andre.»
Vi kan ikke omvende oss for resten av New York, men vi kan omvende oss på egne vegne og vår omvendelse kan stige opp til himmelens høyeste og røre ved Guds trone. Vi kan bevege Guds hjerte, det tror jeg med alt det som er i meg.



Brukt med tillatelse fra World Challenge, P. O. Box 260,
Lindale, TX 75771 USA.
Oversatt av Geir Spachmo, TSCPS Volunteer Translator