Tar selvkritikk og ser fremover

OASE-ledelsen beklager at formen stod i veien for budskapet på enkelte av møtene i sommer.

Reaksjonene på sommerens OASE-stevne har vært flere og sterkere enn vanlig. I helgen var de 14 medlemmene i bevegelsens lederskap samlet for å evaluere sommerens stevne, og dette resulterte i en felles uttalelse som ble offentliggjort i går. Redegjørelsen kan leses i sin helhet på dagenmagazinet.no, og finnes også i forkortet utgave på side 19 i dagens papirutgave av DagenMagazinet. Her redegjør OASEs lederskap både for hvordan de vurderer sommerens stevne og hvilken retning de ønsker at OASE skal bevege seg i fremtiden. OASEs lede Trond Løberg forteller at medlemmene i all hovedsak var samstemmige i vurderingene.



Ikke Lakeland

- Dere har ikke skrevet noe om det som har skjedd i Lakeland. En del vil kanskje savne en vurdering av det?

- Vi har ikke ansvar for det som skjer i Lakeland og ønsket først og fremst å redegjøre for vår egen virksomhet. Eventuelle kommentarer om Lakeland må komme på et annet sted og til en annen tid.

- Dere kommer med en del beklagelser i forhold til sommerens stevne, ikke minst knyttet til Duncan Smiths opptreden. Burde dere ha sett dette komme, eller var det ikke mulig å forberede seg på det?

- Det vil jeg ikke kommentere, nå får heller redegjørelsen forklare hva vi mener, sier Trond Løberg.



Tar selvkritikk

- Vi ønsker at vi som kristenfolk ikke blir tilskuere, men delaktig og deltakende i den vekkelse vi ber om skal bryte fram i Norge og utover Europa, skriver lederskapet til slutt i redegjørelsen som har tittelen «Hvor går OASe?»

I et av de selvkritiske avsnittene skriver lederne at de «må ta ansvar for ikke å ha forberedt taleren bedre på hvilken setting han kom til og klarert budskapet han skulle komme med.» Taleren Duncan Smith fra Toronto skremte en del møtedeltakere, blant annet med å simulere geværskudd i forbindelse med åndsmeddelelse under forbønn.

Samtidig som lederskapet beklager en del av hendelsene fra i sommer og tar selvkritikk, svarer de og på noen sentrale teologiske spørsmål som har blitt reist. Et av disse er om kristne skal be for syke eller befale sykdommen å forsvinne i Jesu navn. Her mener de at Det nye testamente gir rom for begge deler.

- Det er ikke snakk om å finne en metode for alle tilfeller, men å leve i en nær relasjon til Jesus, der han ved sin Ånd får lede oss i den enkelte situasjon. Det er uvant for oss å tale til den syke i Jesu navn eller til sykdommen og smerten og be den forlate den syke, men vi har eksempler både hos Jesus og apostlene på dette.



Fødselshjelpere

Til spørsmålet om hva man vil gjøre med dem som ikke blir helbredet, svarer OASE-lederskapet slik:

- Noen stiller det spørsmål på en slik måte at en får inntrykk av at det er urettferdig og galt at enkelte blir helbredet. Det vil vi ta avstand fra. Vi vil be for alle som ønsker forbønn og glede oss over enhver som blir helbredet i Jesu navn. Vi takker Gud for at det skjedde med de tre som ble tatt opp på plattformen på OASE lørdag kveld. Hvor ofte ser vi det skje rett foran våre øyne?! Vi vil anerkjenne den djervhet taleren viste. Det er å handle i tro «uten sikkerhetsnett». Å handle slik er å være villig til å dø i seg selv.

- Vi trenger noen fødselshjelpere i vår tid, men livet må integreres i menigheten, i Kristi legeme. Dette har de klart i deler av den Anglikanske kirke. Dette ønsker vi skal skje i Norge, skriver lederskapet.


DM