Tar innvandrerkritikken på alvor

Lars Østby i Statistisk sentralbyrå er villig til å diskutere om en person født i Norge av norskfødte foreldre skal defineres som innvandrer.

- Innlegget gjorde relativt stort inntrykk på meg og Statistisk sentralbyrå. Vi skal svare på det, men når Statistisk sentralbyrå svarer, er det en grundig prosess som tar tid, sier forsker Lars Østby til Magazinet.

- Vi oppfatter dette som ganske alvorlig, sier han om Ole Jørgen Anfindsens innlegg i VG, der det blir hevdet at Østby bevisst skal ha holdt tilbake viktig informasjon om utviklingen i innvandringsbefolkningen i Norge og at SSB jukser med tall.

- Ikke undervurdert

Han mener Anfindsen gjør to feil i sitt innlegg:

- Han gir inntrykk av at vi tør ikke gå ut med fremskrivinger om innvandringsbefolkningen etter det som ble publisert i 1991 fordi tallene nå ville vært langt høyere, men de regneeksemplene som ble publisert da har faktisk overvurdert innvandringen, ikke undervurdert den frem til nå. Vi har dessuten ikke lagd offisielle fremskrivninger, fordi vi har ment at kunnskapsgrunnlaget har vært for dårlig, sier Østby.

- Vi beskyldes for ikke å tørre å legge frem den informasjonen vi har, men denne dimensjonen er så fremmed for oss som statistikere at vi ikke klarer å forholde oss til den.

"Innvandrerbefolkningen består av personer med to utenlandsfødte foreldre: førstegenerasjonsinnvandrere som har innvandret til Norge, og personer som er født i Norge med to foreldre som er født i utlandet," ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Anfindsen mener definisjonen er "kultursjåvinisme på sitt råeste" og bygger på antagelsen om "at islam vil reformeres og moderniseres så snart muslimene bare integreres og får smaken på vår egen kulturs fortreffelighet".

"Mikroskopisk"

- Vår definisjon om at innvandrerbefolkningen består av utenlandsfødte personer og deres barn som fødes i Norge, er ikke særlig original, men brukes av land som har samme informasjon som oss. Heller ikke på verdensbasis finnes så mange alternative metoder, sier Østby.

- Alternativet vil jo være at også barnas barn igjen, barnebarn, oldebarn og så videre skal regnes med i innvandrerbefolkningen. Vi har valgt å ikke gjøre det. Definisjoner er gjenstand for diskusjonen, og hvis det finnes gode argumenter for å endre dem, vil vi vurdere det.

Han sier at tallet på tredjegenerasjonsinnvandrere, altså barnebarna til de innvandrerne som kom til Norge på 70- og 80-tallet, foreløpig er "mikroskopisk lite". Antallet som faller inn under svært mange av de ulike definisjonene som kunne tenkes brukt er publisert, slik at informasjon er ikke tilbakeholdt selv om selve innvandrerdefinisjonen kan diskuteres, fremholder han.

Ny fremskrivning

- Vil ikke tallet på innvandrerbefolkningen blir mer troverdig dersom man også regner med tredjegenerasjonsinnvandrere om for eksempel 30 år, når disse har blitt mange flere?
- Det må vi diskutere når vi kommer dit. Det ville være rart å diskutere i dag hva vi vil gjøre i 2035, og det blir et empirisk spørsmål. Hvis det er store forskjeller mellom tredjegenerasjonsinnvandrerne og resten av befolkningen, vil dette kunne være noe som taler for å identifisere disse i statistikken. Da bør man også diskutere om det er riktig å definere noen som er født her i landet av foreldre som også er født her i landet, som innvandrere.

Fordi SSB nå mener de har det nødvendige kunnskapsgrunnlag vil de i den nye befolkningsfremskrivningen som publiseres mot slutten av 2005, spesifisere også innvandrerbefolkningen.

- Slike framskrivinger blir tillagt så stor vekt at de må stå på sikker faglig grunn, sier Østby.

Trygve W. Jordheim