Tar imot jenter på flukt fra Boko Haram

Unge må få utdanning, skal vi klare å avskaffe hat og terror, sier kristne ledere fra Nigeria og Pakistan.

– Ungdommen må få skikkelig utdanning. Vi må lære dem å ikke hate, sier fader Emmanuel Edeh fra Nigeria.

Den katolske presten er i Norge for å skaffe oppmerksomhet rundt jentene som Boko Haram har kidnappet. I går kveld var han på Litteraturhuset i Oslo for å diskutere hva religiøse ledere kan gjøre for å forebygge hat og terrorhandlinger.

Les: Tvunget til å tråkke på korset

Der var også Masih Anwar Fazal, pastor i en av de største kirkene i Lahore i Pakistan, og med egen TV-kanal som når seks millioner seere.

De er enige om at vi først og fremst må gi gode verdier til den unge generasjonen, skal vi greie å komme hat og terror til livs.

– Vi må utdanne folk og lære dem respekt for kristne brødre og søstre. Vi blir undertrykket, sier Fazal.

Samtidig er det et stort problem at blasfemiloven misbrukes for å «bli kvitt» en nabo og overta eiendommen hans.

Les: Terror gav gjennomslag for jødehat-plan

Selv samler Fazal titusenvis til bønnekonferanser i flere byer i Pakistan, men han spør først myndighetene om lov.

– Norge bør be vår statsminister om å utdanne folk, det er vårt største behov. Da vil alt bli bedre. Nå brukes utdanningen på feil måte, sier Fazal.

Fredsfilosofi

Edeh er selv godt i gang med å utdanne nigerianere. Han har i flere tiår jobbet for å hjelpe folk og for å skape fred i Nigeria. Han forteller at han driver femten grunnskoler, barnehjem, to universiteter, et pilegrimssenter, senter for konfliktløsning, og deler ut utdanningsstipend.

Og presten tar imot tusenvis av flyktninger, mange ofre for Boko Haram, gir dem utdanning, mat og en jobb. Edeh møter også andre religiøse ledere til dialog.

– Med utdanning lærer de unge hvordan de skal akseptere alle. Da blir det fred. Det er en prosess over lang tid, men det virker veldig godt, understreker Edeh.

Han driver ut fra en filosofi og såkalt fredsmodell om at mennesket er godt.

– Dersom mennesket er godt og skapt av Gud, er det ikke noe poeng i å skade andre mennesker. Mennesker fortjener å bli behandlet med verdighet, sier Edeh.

Rekrutteringsgrunnlag

Men det er ikke bare de unge han utdanner. Edeh bruker også fredsmodellen til å endre voksnes tenkemåte. Presten har fått så stor stjerne lokalt at religiøse grupper kommer til ham dersom de trenger mekling i tvister.

– Det er ikke en vinner og en taper, og da blir de glade og kommer tilbake til sin opprinnelige posisjon som gode, slik Gud har skapt oss, smiler presten, sier Edeh.

I går formiddag møtte fader Edeh statssekretær Laila Bokhari ved statsministerens kontor.

– Jeg appellerte til henne om å hjelpe vår regjering til å bli kvitt terrorister, både i Nigeria og land som Somalia og Sudan. Da kan vi hjelpe mange unge, sier Edeh.

Han får støtte av Gideon Dubem Onyia, tidligere utenriksminister for Nigeria. Han mener at landet kun kan bli kvitt terrorister når det er politisk vilje til å ta seg av grupperingene.

– Det viktigste er å fjerne rekrutteringsgrunnlaget. Hvordan? Gjennom å gi utdanning til de unge, trene dem og gjøre den funksjonelle. Gi dem følelse av tilhørighet i systemet. Det er det Edeh gjør. Har du en jobb, kan ingen rekruttere deg til IS, sier Onvia.

Gi folk jobb

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik besøkte arbeidet i Nigeria for en uke siden. Bondevik forteller om fabrikker som produserer leskedrikk og toalettpapir, og gir arbeid til mange.

– Edeh viser folk i Nigeria at det ikke lønner seg å ty til våpen, men å arbeide fredelig, og at det gir dem muligheter, sier Bondevik.

– Hvordan kan religiøse ledere samarbeide bedre for å forebygge hat og terrorhandlinger?

– Et svar er det Fader Edeh står for i praksis, der han beskytter mennesker, gir dem en jobb og utdanning. Mennesker kommer dit i stedet for å satse på ekstreme organisasjoner. Det kan tiltrekke folk, sier Bondevik.

Må på grasrota

Videre peker han på at religiøse ledere bør bruke lederposisjonen til å spre budskapet om forsoning.

– Et tredje poeng er interreligiøs dialog, som ofte blir mellom ledere, men kan tas ned på lokalt plan. Når troende mennesker ser at religiøse ledere snakker sammen og omgås fredelig, vil det gi en signaleffekt ut til folk, sier Bondevik.

Ed Brown, seksjonsleder for menneskerettigheter i Stefanusalliansen, er enig i at religiøs dialog ikke bare må skje på ledernivå, men også på grasrotnivå.

– Folk blir mer menneskeliggjort når de ser hverandre inn i øynene, og lager grupper på tvers av religioner i lokalmiljøet for å takle problemer.