Tallenes tale
Tro det eller ei, men for valgforsker Bernt Aardal begynner den virkelige jobben etter valget.
Hvor er SV-bygget? Hvor skal vi hen? Universitetsområdet Blindern i Oslo er stinn av ferske studenter. Foran oppslagstavlene med kart over alle byggene er det tett med folk. Hvor er veien?
Bernt Aardal er også fersk på Blindern. Eller, helt fersk er han ikke, han har lenge hatt en bistilling ved universitetet samtidig med en stilling på Institutt for samfunnsforskning (Isf). Nå er det omvendt. Isf har han i en bistilling. Flyttingen medførte en massakre.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Jeg gjennomførte en massakre i bokhyllen min. Likevel ble det 40 esker med bøker som ble med opp til Blindern, sier han med et smil.
Så han har i hvert fall funnet frem, til SV-bygget, og sitt nye kontor i 8. etasje, med utsikt over byen.
Det skulle vel bare mangle om den erfarne valgforskeren ikke fant frem, for han er jo kjent som en nøktern veiviser. Situasjonen er ikke ukjent: Det er valgnatt og kjappis-kommentatorene i studio kommer med bastante tolkninger av utfall og konstellasjoner. Det er ikke Aardal sin metode. «Nå skal vi være litt forsiktige med å slå fast», kan han kanskje si. Ikke akkurat tabloid, men troverdig.
Han sitter på sitt kontor, iført en blå skjorte. Veggen er dekket med bokhyller, det er ryddig og ordentlig. Mulig det på grunn av nyinnflyttingen, mulig han bare er ryddig. I hjørnet henger motorsykkelklærne og hjelmen. Det er 62-åringens transport fra bostedet i Bærum og til jobben på Blindern. Så, kan Aardal vise oss vei i årets valgkamp? Vi går rett på.
- Kan noen av småpartiene rett og slett falle ut av Stortinget? Flere av dem har til stadighet dårlige målinger.
- Det skal vi ikke se bort i fra. Politikken går ofte i sykluser og særlig etter å ha sittet i regjering ser man at partier kan få nedgang. Høyre lå dårlig an i 2005. Da løftet Frp seg, som ikke hadde sittet i regjering. Venstre var jo helt ute av stortinget, før de i 1993 lykkes med å komme tilbake. da hadde de funnet et rom de fikk velgere på - små og mellomstore bedrifter og miljøsaken. Men det er ikke lett å være partistrateg i dag, ler Aardal og rister på hodet.
- Mange av de små partiene ligger utsatt til. Samtidig treffer de noe hos velgerne. Ser man på forskningen fra 1960-tallet og frem til i dag, burde jo Venstre, Sp og KrF vært utdødd. Venstre var åtte år utenfor Stortinget. Disse partiene har bestemte velgergrupper, og så lenge de klarer å holde på dem så vil de overleve. KrF og Sp har også et organisasjonsliv i sivilsamfunnet å lene seg på.
- Hva er det mest spennende med dette valget, slik du ser det?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Det er to partier på hver side som sliter med sperregrensen. Hvordan det faller ut for Venstre, KrF, Senterpartiet og SV kan påvirke hele regjeringsspørsmålet. Årets valg kan bli historisk viktig.
Det ringer i telefonen. Det er en journalist. Aardal ber høflig og rolig om vedkommende kan ringe igjen senere, da han sitter i møte med en journalist.
- Jeg prøver å ikke stresse.
- Får du det til?
- Ja, men når de ringer klokken 10 på søndags morgen, holder det hardt, smiler han.
Valgforskeren gir inntrykk av å ha roen. Men han erkjenner at han kan bli sliten av at det ringer på flere telefoner samtidig, slik det gjerne er i innspurten av valgkampen. Han blir sensitiv for støy.
Da er det kanskje greit at jobben begynner etter valget. Aardal leder en stor velgerundersøkelse, som har pågått på sett og vis siden 1957. I halvannet år skal han jobbe med resultatene av årets valg.
- I dagens samfunn er det lang tid. Men det tar tid å samle inn materialet. Spør du hva du velger er svaret enkelt. Spør man hvorfor, er ikke svaret så lett.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Noe av det Aardal har funnet ut er at norske velgere ikke skifter parti helt ut av det blå. Det er grunnholdninger i nordmenn som gjør at vi holder oss til «samme sjanger».
- Dette er ofte vanskelig for mange å forstå, fordi det er så mye skifting mellom partier. Men grunnholdningene er stabile.
Han bruker eksempelet med KrF fra 1997. Da gjorde partiet et meget godt valg og spørsmålet ble reist om hvor de nye velgerne kom fra. Det ble trukket fram at partiet plukket velgere blant humanetikere og andre grupper langt fra partiets kjerneområde. Dette viste seg ikke å stemme. Velgerne kom fra andre partier, som allerede lå tett opptil fløyer i KrF.
- Betyr det da at mikropartier, som De Kristne og Kristent Samlingsparti kan være virkelig utfordrende for KrF?
Aardal gestikulerer mer i virkeligheten enn han gjør på TV. Han understreker argumentene med håndbevegelser.
- KrF har vært utfordret ganske mange ganger nå. I 20 år har de levd med slike småpartier. Samtidig har det skjedd endringer i det kristne landskapet som KrF kanskje ikke har klart å ta opp. De har jo vært et tilnærmet kristent sosialdemokratisk parti. Man kunne trodd at De Kristne ville utgjøre en trussel, men så dukker det opp splittelser der også. Dette velgeromlandet overvurderes nok en del.
Han kjenner litt til dette omlandet, den gode valgforskeren. Han er baptist, faren var pastor. Hjemmet var samfunnsengasjert, men det var lite diskusjon om politikk. Dette på tross av at faren var vara til Stortinget og satt i kommunestyret. En tante og bestefaren var også politisk aktive.
- Jeg har vokst opp i seks forskjellige fylker. Det å vokse opp i både by og på landet gir en mulighet til å gjøre sammenligninger. For det er jo det som er det spennende. Bak politiske endringer, ligger det samfunnsendringer. At de politiske vindene endrer seg er uttrykk for at noe mer fundamentalt skjer i samfunnet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
På valgnatten skal han naturlig nok sitte i NRK sitt studio og kommentere tall og målinger. Det er midt i smørøyet, medgir han, selv om resultatet denne gang kan ta tid å få fastslått.
- Med småpartiene kan fintellingen endre mandatene. Dermed kan det forskyves.
Han har stor respekt for politikere og de som står på, ikke minst lokalt.
- Lokalpolitikere får stort sett bare kjeft, men hva slags system ville vi hatt uten dem? Tenk på all ungdommen som engasjerer seg politisk. De kritiseres for å være broilere og karrierister, men hva hadde skjedd hvis de ikke engasjerte seg?
- Har du selv alltid stemt?
- Vel, det var én gang jeg ikke fikk stemt. Da det kom ut fikk jeg kjeft av sekretæren i Oslo Arbeiderparti. En mann i min posisjon kunne ikke si at han ikke stemte, mente Ap-mannen. Det er viktig å stemme. Den gangen jeg ikke gjorde det var jeg utenbys, forklarer valgforsker Bernt Aardal før tiden vår er oppbrukt og han må videre til nye oppgaver. Men stresset holder han i sjakk. Ennå.
Bernt Aardal
Professor ved institutt for statsvitenskap ved universitetet i Oslo.
Flittig brukt valgforsker nå i valgkampen.
Den største utfordringen hans begynner etter valget. Aardal leder en stor velgerundersøkelse, som har pågått på sett og vis siden 1957. I halvannet år skal han jobbe med resultatene av årets valg.
62 år, gift, to barn
Bor i Bærum
