Talen som rystet det sekulære Finland
Talen hadde overskriften: «Den kristne i det sekulariserte samfunn - det kristne menneskesynets utfordringer». Vi gjengir her et sammendrag av talen.
Forrige sommer var jeg festtaler ved Konnunsous som før var et sentralfengsel, men som ble innviet som mottakssentral for asylsøkere. Tilstelningen berørte meg spesielt siden jeg har bodd i den byen i min barndom, og festen foregikk i mitt gamle barndomshjem. Fengselets kirke, som er blitt museum, var uforandret.
Prekestolen og kirkebenkene hadde sine plasser som før, og kirken var vakkert malt, men korset var tatt bort fra alteret. Merkene etter korset som var tatt ned syntes som lysere merker mot den mørke bakgrunnen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Korset som var tatt bort i kirken som hadde blitt et museum fikk meg til å tenke på de områdene der den første kirken en gang var sterk, men hvor nå stadsbilder preges av «minareter» istedenfor kirketårn - eller i de ateistiske stater der kirkene er blitt gjort om til svømmehaller og teatersaler.
LES MER: Dette er et utdrag,les hele talen her
Samme utvikling er nå på gang i Europa og Finland der kirkene bevegelsesfrihet begrenses og kirkebyggene selges på grunn av økonomiske vanskeligheter.
Kirkene og de kristne organisasjonene har hatt større påvirkning på samfunnets stabilitet, trygghet og økonomi enn man ofte tenker seg. Beskyttelse for barna, respekt for menneskeverdet og for menneskerettighetene. Våre øvrige lover og kultur har i stor utstrekning hvilt på det menneskesyn som kristendommen førte med seg.
Grunnlaget for det kristne menneskesyn fins på Bibelens første side, i skapelsesfortellingen. Gud skapte menneske i sitt bilde og sin likhet. Dette betyr at hvert menneske har et unikt og absolutt menneskeverd samt rett til sitt liv.
For det andre skapte Gud menneske til mann og kvinne og innstiftet ekteskapet. Det gir en grunnbyggestein for sivilisasjon og sikrer samfunnets kontinuitet og fornyelse.
For det tredje beskriver skapelsesfortellingen en fantastisk virkelighet, som ødelegges av syndefallet - noe som også er en vesentlig del av Bibelens menneskesyn.
Vi lever i en tid hvor alle disse grunnene for det kristne menneskesyn blir satt spørsmålstegn ved. Det gjelder menneskelivets spesielle verdighet og hellighet, ekteskapets stilling som er et forbund mellom mann og en kvinne, samt syndens nærvær i menneskets liv.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Livets verdi og samtidig retten til liv blir satt spørsmålstegn ved som oftest når mennesket er som svakest, i begynnelsen og ved slutten av livet. Abort er et tabuemne i Finland som man tier om, en Pandoras eske. Man er redd for følgene av å åpne esken.
Emnet berører dog et mye bredere felt enn vi tenker oss. Midt i blant oss finnes hundretusentalls kvinner som går gjennom abort i sin egen kropp, eller som har gjort det på et tidspunkt.
Det fins også en like stor mengde papirer, samt titusentalls yrkesaktive innen helsevesenet som medvirker til aborter.
Det finnes også hundretalls ansvarlige beslutningstakere, som har vært med å stifte disse lovene.
Verdien av et liv måles nå i penger, derfor sammenlignes kostnadene med fosterscreening med kostnadene ved et handikappet menneskeliv. Helseomsorg tilbys ikke når man oppdager sykdommer, men istedenfor når man avbryter det allerede påbegynte livet.
Selv om man gjennom fosterdiagnostikken betoner familiens rett, sendes man gjennom fosterscreening ut signaler om at handikappede ikke uten forbehold er velkomne blant oss. Blant land i Vest-Europa er det bare i Finland og Sverige hvor det ikke er lovfestet rett til å avstå fra å utføre aborter blant helsepersonell på grunn av overbevisning.
Det er uholdbart å forsvare denne bristen på samvittighetsfrihet ved at man dermed skulle gjøre det vanskeligere å gjennomføre aborter. Ingen andre land har ordnet seg på denne måten.
Spørsmål om livets begynnelse er også alvorlig sett i perspektiv av et kristent menneskesyn, ettersom menneskelivets hellighet baseres seg på at hvert menneske er skapt i Guds bilde.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Guds sønns menneskelighet begynte ikke med at han fødtes i en krybbe i Betlehem men da han ni måneder tidligere fikk sin begynnelse gjennom befruktningen i Marias livmor. Om Gud så et lite menneskefoster som tilstrekkelig mye menneske for selv å anta menneskelig gestalt som et foster, hvordan kan vi da sette spørsmålstegn ved et ufødt barns rett til sitt liv?
Kravet til eutanasi er en frukt av vår tids vrangforestilling. En velvære-kultur som driver mennesket til å fly livets begrensinger inn i døden. Om livets mening består av streben etter å føle seg bra, virker det som de begrensningene som sykdom eller handikapp innebærer, gjør livet totalt meningsløst.
Dagens mennesker har vanskeligheter med å akseptere at svakhet og lidelse hører med i livet.
«Om Gud er død, er alt tillatt». Slik uttrykte forfatteren Dostojevskij forholdet mellom gudsrelasjon og moral. Sann etikk, der det fins et skille mellom rett og urett, bygger på at mennesket er ansvarlig innfor en autoritet som står over en selv, hennes skaper. Om ikke Gud fins, er mennesket selv moralens egen målestokk. Etikken blir relativ og situasjonsbetinget.
Hvem kan da til slutt si om det er urett å ta en annens liv, for eksempel gjennom terrorangrep, etnisk rensning eller abort?
Livets hellighet åpner dypest sett et perspektiv på hele kristendommens kjernebudskap. Ordet om korset blir meningsløst, om menneskets liv ikke er hellig og menneskeverdet ikke lenger er absolutt.
Gud gav ikke det mest dyrebare han eide, sin egen sønn, i døden for skapelsen som oppstod ved en slumpaktig utvikling. Han gav sin sønns liv for et unikt verdifullt menneske, skapt til hans bilde.
Ekteskapet mellom mann og kvinne har blitt et politisk ukorrekt begrep. Ulikhetene mellom kjønnene, mannlighet og kvinnelighet er en vesentlig del av det kristne menneskesynet. Ekteskapet har en unik stilling som det eneste forbund mellom mennesker som ble innstiftet ved skapelsen. I dette lever de vestlige, postkristne i en verden i en tid med raske endringer av verdier som har vært rådene under hele den kristne kirkes lange historie.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det fremste oppdraget partnerskapsloven, homoadopsjonsloven og det kjønnsnøytrale ekteskapet har er å påvirke samfunnets holdninger, slik at homoseksuell legning og heteroseksualitet blir akseptert som en likeverdig måte å leve ut sin seksualitet på..
Slik vil en bryte med omgivelsenes dømmende holdninger og den skyldfølelsen som følger av homoseksuelle relasjoner.
Kirken gjør seg ikke skyldig i diskriminering av den som bruker ordet synd om seksuelle relasjoner utenfor ekteskapet. Derimot gjør kirken seg skyldig i diskriminering av homoseksuelle, om de ikke hører hele Guds sanne ord, som inneholder både lov og evangelium.
Gud elsker homoseksuelle mennesker så høyt at han også vil føre de til felleskap med Kristus og delaktighet i hans evangelium. Det burde samtidig i en forsamling finnes rom for kjærlighet til mennesker som kjemper med et homoseksuelt følelsesliv eller andre seksuelle avvik.
Den kristne forsamling har til alle tider vært tvunget til å leve i strid med tidens ånd på en eller annen måte. Alle har vi sikker møtt situasjoner, der vi har vært tvunget å overveie om vi våger å handle mot den allmenne opinionen, normen, gruppepresset eller til og med loven, der de står i strid med Guds ord. I Apostlenes gjerninger gjengis en situasjon der myndigheten forbød apostlene i å forkynne om Jesus. Da sa apostelen Peter og de øvrige apostlene: «Man må lyde Gud mer enn menneskene». Apostlene fortsatte sitt arbeid tross forbudet.
Martin Luther behandler temaet «Troens etterfølgere» med noen treffende ord:
«Om du tror, så taler du. Om du taler, så må du lide. Ettersom troen, bekjennelsen og korset hører sammen med hverandre, er de den kristnes rettmessige del».
Om vi ikke bruker vår rett til å tale, vil bevegelsesfriheten for å gjøre det begrenses. Jo mer vi tier om skriftens undervisning i vanskelige aktuelle spørsmål, desto heftigere blir motstanden.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Om ingen tråkker opp skisporene fremfor oss under snøstormen, blir det tungt å stå på ski i drivende snø. Vi trenger mennesker som tråkker opp sporene for oss.
Da apostelen Paulus advarte tessalonikerne mot vanskelige tider og bedrag, gav han i samme kapitel følgende oppfordring:
«Stå derfor fast, søsken, og ta vare på de overleveringene vi har undervist dere i, enten muntlig eller i brev» (2 tess 2:15).
Tiden vi lever i utfordrer oss til å binde oss til Guds ord, og la loven dømme oss men også ta imot frikjennelse gjennom det vidunderlige evangeliet. Vi har et spesielt kall til å stå fast ved de skriftord som står i strid med tidsånden.
President Kyösti Kallio ga en oppfordring til oss finlendere i en vanskelig tid under vinterkrigen julen 1939: «Våre forfedre har gjennom århundre, både i nød, under forfølgelse og i fredstid øst liv, kraft og trøst fra Bibelen. I denne tid behøver vårt folk Guds ords nyskapende kraft.
La oss ta imot disse velsignelser i ydmykhet og ved hjertets tro. Rettferdighet opphøyer et folk, en synd er folkets vanære».
Beste venner, vi står i dag innfor den samme utfordring, og Kyösti Kallios er aktuelle også i dag. Jeg ønsker dere mot og visshet til å holde frem det uforanderlige budskap om Jesus, som påvirker og forandrer både individers og felleskapets liv.
Dette er en forkortet versjon,hele talen kan leses her
Artikkelen fortsetter under annonsen.
DAGEN
