Synes Myrseth maler et for mørkt kirkebilde

Flere kristne ledere mener det ligger et nytt potensial i at kristendommen har mistet gamle privilegier i Norge.

I gårsdagens avis hevdet den nordisk–katolske presten Ottar Myrseth at dagens unge voksne er den første etterkristne generasjonen. Han etterlyser en klarere strategi hos kristne organisasjoner og kirkesamfunn for å føre troen videre.

Bekymringen vekker gjenklang hos tilsynsmann Rolf Ekenes i Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn (DELK). Tidligere har han vært daglig leder i Norsk råd for misjon og evangelisering (Norme) som samler en stor bredde av protestantiske organisasjoner og kirkesamfunn. Slik sett har han hatt kontakt med mange forskjellige kristne sammenhenger.

– Kristenkunnskapen blant den oppvoksende slekt er syltynn. På bare noen tiår er dette dramatisk endret, sier Ekenes.

Men han mener Myrseth ikke får med hele bildet. Blant annet peker Ekenes på at i mange kirkesamfunn, inkludert i DELK, er formidling av kristen kunnskap til barna blant de ting som er høyest prioritert.

– Hos oss leser mange flere nå enn tidligere både bibelfortellinger og synger kristne sanger med barna. Muligens ikke salmer, men Jesus er i sentrum, sier Ekenes.

– Ikke helsvart

Selv om Ekenes mener Myrseth har rett i mye av det han påpeker, synes han «bildet hans blir totalt sett helsvart».

– Der enkelte frikirkelige forsamlinger og mange menigheter i Den norske kirke utvannes og blir liberale, vokser andre fram som elsker Jesus og hans Ord, både blant de etablerte og nye, menigheter som har en høy bevissthet på bibelsk formidling og tydelig læreprofil, sier Ekenes.

I hans eget kirkesamfunn mener han det var mye kunnskap om Bibelen og troslæren tidligere, men mindre personlig liv.

– I dag er det mindre læring og mye mer trosengasjement blant de unge. Og vi har flere dedikerte og integrerte voksne nå enn tidligere, for å bruke Myrseths ord. Før var langt flere lunkne. Nå er de brennvarme eller kalde. Jesus sa noe om hva han foretrakk, sier Ekenes.

Han trekker fram satsingen på barne– og ungdomsskoler, som DELK har lang tradisjon for, som et svar på utfordringen i å møte utfordringene fra et mer sekulært samfunn.

– Da får vi en generasjon som møter verden med en trygg og frimodig tro når de er store nok til å møte den, sier han.

Hører et vekkerrop

Myrseths oppfordring til å søke dypere røtter i kirkens tradisjon har Ekenes sans for.

– Men ikke bare røtter, vi skal også ha raskere føtter. Evangeliet har null verdi om det ikke blir brakt videre, sier han.

Svein Granerud, som leder Normisjons arbeid i Norge, mener det er grunn til å takke Myrseth fordi han reiser en viktig utfordring.

– Å si at vi nå har den siste kristne generasjon er det ikke noen av oss som har profetiske gaver til å vite, men det kan fungere som et vekkerrop, sier Granerud.

Han minner om at kirken har vært i krise tidligere, men ser at sekulariseringen har bredt om seg på en annen måte. Når statens verdigrunnlag og funksjon er endret, registrerer han at mange kristne er blitt mer forsiktige med å stikke seg ut med synspunkter som kalles konservative. Samtidig mener han meninger kommer til kort hvis det ikke følges av et klart kall til å være Jesu etterfølgere.

– Er vi ikke det, er framtiden vår usikker, sier han.

Hvis man leser Myrseths ord om den siste kristne generasjon bokstavelig, mener imidlertid at Granerud framtidsutsiktene virker unødig dystre.

– Da overser man mye som forteller om liv og framtid. Men samtidig er det mye av det han påpeker, som utfordrer til en grunnleggende samtale, sier Granerud.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs);}(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Ser håpstegn

Andreas Nordli, som leder Ungdom i Oppdrag, har også stor sympati for det Myrseth sier. Men han synes det er problematisk å snakke om en kristen generasjon.

– Prinsipielt er det bare enkeltindivider som er kristne, sier Nordli.

Dermed mener han det er upresist å snakke om Norge som et kristent land. I stedet vil han si at landet har vært bygget på kristne verdier, og delvis er det fortsatt.

– Jeg tror ikke at alt var bedre før, selv om vi noen ganger kan få inntrykk av det, sier Nordli.

Han erkjenner at den allmenne kristendomskunnskapen er svekket og at aktiviteten er svekket i flere kristne sammenhenger.

– På den andre siden ser jeg ikke dette i svart–hvitt. Jeg ser tendenser som er veldig positive og som gir meg håp, sier han.

Ønsker invitasjon

Større åpenhet om åndelige spørsmål blant unge er en faktor han trekker fram. Helt konkret merket han dette under aksjonen Bibelen til alle i Finnmark i fjor. Flere hundre som ikke var hjemme da ungdommer banket på døren for å dele ut bibler, tok senere kontakt for å få et eksemplar.

– Vi har også ringt til et ganske stort antall husstander, og mer enn halvparten har sagt at de ville takke ja til å komme på et arrangement om Bibelen hvis de ble invitert. Det viser litt av potensialet, sier Nordli.

Et annet håpstegn er at han møter mange som ber, i menigheter og bedehus.

– Den første kristne menighet var en minoritetskirke. Da den ble en majoritetskirke, fikk den makt. Kanskje passer det bedre til kirkens vesen å være en minoritet, og at det er til gagn for folket vårt at den blir det igjen, undres Nordli.