SV avlyser kamp mot religiøse privatskoler
SV vil ikke lenger avvikle alle religiøse og pedagogiske privatskoler. I forslaget til nytt program vil de heller «begrense adgangen».
For fire år siden skjerpet SV tonen mot friskoler og vedtok at de på sikt skulle avvikles, i strid med regjeringens politikk. Neste helg fjerner trolig SVs landsmøte det omstridte vedtaket.
- Det store flertallet så at formuleringen fra landsmøtet i 2009 var litt for bastant negativ til private skoler, og derfor kommer vi med en annen formulering nå, sier Aksel Hagen, tidligere utdanningspolitisk talsmann for SV.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dermed blir partiets offisielle programpolitikk på linje med partiledelsen, som stemte i mot vedtaket på landsmøtet for fire år siden. Nå skal det i stedet hete at SV vil «videreføre en restriktiv privatskolelov, som begrenser adgangen til å opprette private skoler til de som tilbyr et pedagogisk eller religiøst alternativ».
Videre er det «et mål på sikt å begrense antallet religiøse private skoler som mottar statsstøtte».
Hagen regner med at programutkastets formulering blir vedtatt på landsmøtet 15.-17. mars.
- Det har ikke vært noen debatt rundt formuleringen, sier han.
Dagen skrev fredag at den rødgrønne regjeringen får skryt fra friskolehold for å ha godkjent 22 religiøse friskoler siden 2005.
En menneskerettighet
Årsaken til snuoperasjonen er foreldrenes rett til å bestemme hvilken undervisning barna skal få.
- I henhold til menneskerettighetene er det rett og slett ikke lov til å hindre muligheten for å organisere et skoletilbud basert på religiøs overbevisning, sier Hagen.
Han ønsker at den offentlige fellesskolen skal være hovedregelen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Men vi tåler at det fins noen unntak i form av kristne og muslimske privatskoler, montesorri- og steinerskoler.
- Hvordan vil SV «på sikt begrense» religiøse privatskoler?
- For det første vil vi begrense på den måten at vi gjør fellesskolen enda bedre enn den er i dag. Det andre er at vi ikke fullfinansierer skolen. Vi vil fortsatt ha krav om en egenandel, og dermed ha en begrensning der, sier Hagen.
En dannelsesreise
Selv har Hagen blitt mer positiv til de kristne privatskolene med årene.
- Da jeg satt i kirke- og undervisningskomiteen i tre år, ble jeg i enda større grad klar over hvor viktig religion, tro og livssyn er i samfunnet vårt. Slik sett kan vi si at det var en form for dannelsesreise for meg. Det er klart at et politisk parti må ikke stille seg likegyldig til dette, men ta innover seg at tro og livssyn er viktig temaområde i samfunnet. Store deler av befolkningen er religiøse eller har et annet livssyn, og vi må la ungene få et forhold til en viktig bestanddel i samfunnet vårt, sier Hagen.
- Hvorfor tror du foreldre sender barna sine på konservative, kristne skoler?
- Det fins mange ulike grunner, alt fra at en del foreldre velger det bevisst, for at barna skal få en klar, kristen oppdragelse. Andre kan velge det fordi de mener det er en god skole læringsmessig og verdimessig. Det er ikke bare de veldig kristne som sender ungene sine dit, sier Hagen.
Selv kunne han ikke tenke seg å sende egne barn på en kristen privatskole.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Nei. Grunnen til at jeg er så glad i fellesskolen, er at barn på en likeverdig måte møter ulike religioner og livssyn. Det ville være et minus å gå på en privatskole der du bare møter det ene dominerende livssynet. Slike skoler speiler ikke samfunnet, og du blir mindre forberedt på senere å leve i et samfunn preget av mangfold. Det tror jeg er uheldig på sikt, men jeg aksepterer at det fins folk som mener noe annet enn meg, sier Hagen.
Fikk telefon
Dagen etter friskolevedtaket på landsmøtet i 2009, fikk generalsekretær Torgeir Flateby i Kristne Friskolers Forbund en telefon fra daværende kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.
- Han forsikret meg om at hele ledelsen i partiet var imot vedtaket og at han håpet vi ikke trodde at de kom til å endre på situasjonen for friskoler, sier Flateby.
Han advarer mot å overdramatisere endringen, siden SV i praksis har holdt seg til privatskoleforliket som sikrer religiøse og pedagogiske friskoler.
- Men vi setter pris på at de ikke vil kjempe mot friskoler for enhver pris, sier Flateby.
Ikke vinnersak
- SV vet at dette overhodet ikke er noen vinnersak. Det er ikke slik at folk flokker seg rundt SV for å fjerne disse skolene, sier Marcus Buck, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.
SVs motstand mot friskoler en levning fra da partiet var nytt på begynnelsen av 70-tallet. At de kutter ut motstanden mot friskoler, er lite dramatisk, ifølge valgforskeren.
- Det er en prinsipiell endring, men i praksis er den ikke stor. Det er en fundamental skillelinje i politikken som går på religionens plass i skolen og om det er staten eller kirken som skal ha kontroll over utdanningen. De nordiske landene har lagt seg på en pragmatisk løsning med et visst innslag av skoler med slikt verdigrunnlag.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
DAGEN
SVs friskolepolitikk
SVs landsmøte vedtok i 2009 at pedagogiske og religiøse friskoler på sikt skal avvikles.
De fryktet økte sosiale forskjeller i samfunnet og en svekket offentlig skole.
Vedtaket kom to år etter at regjeringen hadde inngått et privatskoleforlik i Stortinget om å tillate slike skoler.
