Strid om Jesus isolerte Egypts kirke

Den koptiske kirke blir hardt rammet av den brutale konflikten i Egypt. Men hvem er egentlig kopterne?

Ordet kop­ter betyr gans­ke en­kelt egyp­ter.

- Det er en his­to­risk na­sjo­nal­kir­ke som knyt­ter seg sterkt til Egypt, for­kla­rer høg­skole­lek­tor Peder Sol­berg ved NLA Høg­sko­len i Ber­gen.

Det kor­rek­te nav­net på kir­ken er Den kop­tisk-or­to­dok­se kirke, med andre ord den «rettro­en­de» egyp­tis­ke kirke. Den fører røt­te­ne sine helt til­ba­ke til evan­ge­lis­ten Mar­kus, som an­gi­ve­lig grunn­la kir­ken på 40-tal­let etter Kris­tus.

I løpet av 100-tal­let slut­tet egyp­ter­ne seg til kris­ten­dom­men i høyt tempo. Men nett­opp dis­ku­sjo­nen om hvor rettro­en­de eller or­to­doks kir­ken egent­lig var, førte til at den mis­tet kon­takt med ho­ved­strøm­men i kris­ten­he­ten al­le­re­de på 400-tal­let.

Ny for­stå­el­se

De førs­te krist­ne år­hund­re­ne var det ett teo­lo­gisk strids­spørs­mål som over­skyg­get de fles­te andre: Læren om Jesus, på fag­språ­ket kris­to­lo­gi­en. Hvor­dan skul­le man for­stå for­hol­det mel­lom Jesus som sann Gud og sant men­nes­ke?

På­stan­den om at Jesus var skapt og ikke evig, og der­med ikke vir­ke­lig gud­dom­me­lig, var fram­satt av teo­lo­gen Arius, som egent­lig kom fra Libya, men holdt til i det egyp­tis­ke kir­ke­li­ge sen­trum, Alex­and­ria. Han ble av­vist som vrang­læ­rer ved det førs­te store kirke­mø­tet i Nikea i 325. Men alt var ikke sagt med dette.

Dis­ku­sjo­nen fort­sat­te om hvor­dan Jesu men­nes­ke­lig­het og gud­dom­me­lig­het hang sam­men, eller var skilt fra hver­and­re. Blant teo­lo­ge­ne i Alex­and­ria, var det van­lig å hevde at Jesu to na­tu­rer var smel­tet sam­men til én. Derav ble de be­teg­net som «mono­fy­sit­ter». Denne læren ble den rå­den­de i Egypt.

- De kris­to­lo­gis­ke spørs­må­le­ne som var te­ma­tik­ken den gan­gen, har man i øku­me­nis­ke sam­ta­ler kom­met til ikke len­ger er re­le­vant. Sånn sett er de i for­melt fel­les­skap med de andre or­to­dok­se kir­ke­ne, sier Sol­berg.

Kirke­sam­fun­net er også med i Kir­ke­nes Ver­dens­råd.

- I lik­het med de andre or­to­dok­se kir­ke­ne har den en sterk li­tur­gisk be­visst­het, leg­ger Sol­berg til.

Opp­rin­ne­li­ge egyp­te­re

Veien til det or­to­dok­se fel­les­ska­pet har imid­ler­tid vært lang. På 400-tal­let ble mono­fy­sit­te­ne for­dømt som vrang­læ­re­re. Ver­ken tvang eller kom­pro­miss­løs­nin­ger førte fram, heter det i en sar­tik­kel på nett­ste­det kris­ten­dom.dk. Re­sul­ta­tet ble at Den kop­tis­ke kirke iso­ler­te seg sta­dig mer fra den res­te­ren­de kris­ten­he­ten og fikk egen guds­tje­neste­ord­ning og bruk­te kop­tisk som guds­tje­neste­språk.

- De har en vel­dig sterk na­sjo­nal­kir­ke­lig be­visst­het. Fa­mi­lie­tra­di­sjo­ne­ne er ster­ke, og det lig­ger mye stolt­het i dette. De reg­ner seg som de opp­rin­ne­li­ge egyp­ter­ne, sier Sol­berg.

Grun­nen er at kop­ter­ne var i lan­det før de mus­lims­ke ara­ber­ne in­va­der­te det på 600-tal­let. In­va­sjo­nen førte etter hvert til un­der­tryk­kel­se, og en stor del av kop­tis­ke krist­ne kon­ver­ter­te til islam. På 800-tal­let var det flere mus­li­mer enn krist­ne i Egypt, iføl­ge kris­ten­dom.dk.

Sam­ti­dig var den kop­tis­ke kris­ten­dom­men før dette spredt sør­over til Etio­pia, og her kom det i løpet av an­tik­ken og mid­del­al­de­ren ikke noen kon­fron­ta­sjon med islam.

Søn­dags­skole­vek­kel­se

På 1900-tal­let har kop­ter­ne opp­levd en kir­ke­lig opp­blomst­ring.

- De siste ti­åre­ne har de hatt en in­tern vek­kel­se. Den na­sjo­na­le iden­ti­te­ten har lenge vært vel så sterk som den kir­ke­li­ge hos kop­ter­ne. Men an­de­len som har en sterk kir­ke­lig til­knyt­ning, er blitt stør­re, sier Sol­berg.

Han for­kla­rer at dette er kom­met til ut­trykk med en kom­bi­na­sjon av sterk sat­sing på søn­dags­sko­ler, del­vis etter in­spi­ra­sjon fra ang­li­kansk mi­sjon på 1900-tal­let, og opp­blomst­ring av klost­re­ne.

- Det var i Egypt klos­ter­be­ve­gel­sen star­tet på 200- og 300-tal­let, sier han.

Til noen av disse klost­re­ne kom­mer det også mange egyp­te­re som søker ån­de­lig vei­led­ning.

- Klost­re­ne bi­drar til en for­ster­ket be­visst­het om hvem de er både som kop­te­re og kop­tis­ke krist­ne, sier Sol­berg.

DAGEN