Storrengjøring før de usyrede brøds høytid

Dagene før påskefeiringen er jødenes versjon av skitnesøndag. Særlig går de ultraortodokse til store anstrengelser for å fjerne alle mulige rester av gjærede kornprodukter.

IJerusalem-nabolaget Nachlot møter Dagen Leah Glazer (47). I to uker har åttebarnsmoren brukt det meste av tid og krefter på å rengjøre familiens leilighet.

– Det holder ikke at det ser noenlunde pent og rent ut, hovedformålet med vasken er å fjerne all «chametz», sier hun.

ISRAEL-PODCAST:Klart for de usyrede brøds høytid

Chametz er et fellesnavn på alle kornprodukter som har vært i kontakt med vann og som har fått lov til å gjære og heve. Dette inkluderer både brød, kaker, småkaker, pasta og øl. Kort sagt er såkalte matzabrød, som nøye kontrolleres for å unngå heving, det eneste kornproduktet som kan spises.

– I Toraen pålegges israelittene kun å spise usyret brød i en hel uke. Det skal heller ikke finnes noe surdeig i husene våre. I vårt ortodokse miljø er vi spesielt strenge og vi forsøker å forsikre oss om at det ikke en gang finnes smuler eller partikler igjen av noe som er gjæret, forteller hun.

En nitidig vaskeprosess startet allerede et par uker før høytiden satte inn i går kveld.

– Kjøkkenet er viktigst. Vaskingen av kjøkkenet kan ta over en uke. De andre rommene gjøres unna på noen dager, sier hun.

Koke-rituale

En kan heller ikke bruke vanlige kopper og kar til matlaging og servering den kommende uken. Tanken er at et fat, en kopp eller en panne «får smak» av maten eller drikken.

– Dersom et skål er blitt brukt til å servere brød, er skålen blitt til brød, forklarer Leah Glazer.

Av den grunn har mange familier kopper og kar som kun brukes i løpet av påskehøytiden. Men siden dette kan bli dyrt for mange, finnes det også alternative løsninger.

– Hvert år før påske settes det opp en kokestasjon i nabolaget vårt. Her kan familier som ikke har egne sett med kjørler og kokekar komme. Fat og panner legges i et nett, som deretter dyppes i ekstra varmt, kokende vann. Deretter dyppes nettet i kaldt vann, slik at folk kan ta med seg karene uten at de skolder seg. Etter denne prosessen kan de brukes som om de var nye, forteller Leah.

Hjemme har hun selv egne sett med påskekopper- og kar, men når dagen treffer henne, er hun på vei til kokestasjonen med mannens drikkebeger.

– Mannen min liker å spise småkaker mens han drikker druejuice eller vin. Derfor er sannsynligheten stor for at smuler har kommet opp i begeret, sier hun.

Hun leverer begeret til en kokestasjonsmedarbeideren, som først legger det i et nett og så dypper nettet i kokende og deretter kaldt vann. 30 shekel er prisen for at Leahs mann skal kunne drikke av sitt vante beger.

Renselsesbad

Litt lenger nede i gaten ligger nabolagets mikve. En mikve er et bad som brukes både til rituell rensning og i sammenheng med at noen konverterer til jødedommen. I det rituelle badet er det viktig at en bruker «levende vann» og her i Jerusalem betyr dette som regel oppsamlet regnvann.

INSPIRASJON:Maler Skriften på veggen i Jerusalem

I anledning påsken er det flere som døper seg inne i bygningen, mens det på utsiden er en mini-mikve for renselse av nyinnkjøpte tallerkener og kjøkkenredskap. Tamar Cohen, som er guide for turgrupper i Jerusalem, sier at «dåp» av nyinnkjøpte kopper og kar foregår hele året.

– Det er vanlig at mange ortodokse gjør spiseredskap jødiske ved å skylle dem i regnvann. I forbindelse med påske har mange kjøpt nye sett med redskaper, og det er grunnen til at det er kø ved mikven nå, forklarer Cohen.

Kongekroner

Siste stopp i bydelen blir hos Yehuda Raz'el (37), som sammen med kone og 12 barn gjør de siste forberedelsene til årets viktigste kveld. Midt på gulvet ligger en svær sekk med poteter – som skal erstatte brødmat og ris den neste uken.

– Akkurat nå ser det ut som en slagmark her inne, men i morgen kveld er det dekket til fest. Vi har allerede laget kongekronene som barna skal ha på hodet, sier Yehuda.

Jødisk påske feires til minne om utgangen fra Egypt, og kronene er et symbol på at jødene ikke lenger er slaver.

Det lille huset til Raz'el-familien er enkelt innredet, men langs hele den ene veggen er det plassert bokhyller, samt et gammelt og slitt piano.

Yehuda kommer fra en musikalsk familie. To av brødrene hans er kjente sangere, mens faren hans laget en sang som er blitt populær over heleIsrael.

Han setter seg til pianoet og spiller farens sang, som handler om at det til alle tider har vært mennesker som har villet utrydde jødene, men at Gud hele tiden har vært trofast mot det jødiske folk.