Stor usikkerhet rundt Ukraina-avtale
Ukrainas president Viktor Janukovitsj sier han er blitt enig med opposisjonen om en vei ut av krisen. Men verken EUs forhandlere eller opposisjonen tør juble.
Mye tydet fredag ettermiddag på at Janukovitsj har godtatt flere av opposisjonens viktigste krav.
Han varsler at presidentvalget skal framskyndes, dog uten å nevne noen dato, og at grunnloven skal endres tilbake til slik den var i 2004.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det innebærer først og fremst at nasjonalforsamlingen får større makt på bekostning av presidenten. Janukovitsj varsler også at han nå starter arbeidet med å danne en samlingsregjering.
Det foreløpige gjennombruddet kom etter en lang natt med samtaler mellom opposisjonen og Janukovitsj, hvor også utenriksministrene fra Frankrike, Tyskland og Polen deltok.
Det kom også dagen etter at 60 mennesker skal ha blitt drept i harde kamper mellom demonstranter og opprørspoliti.
Ikke godkjent
Men fredag ettermiddag hadde ingen av de tre sentrale opposisjonslederne godkjent avtalen. Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier og hans polske kollega Radoslaw Sikorski skulle senere samme dag møte disse lederne.
Det er Arsenij Jatsenjuk fra eksstatsminister Julia Timosjenkos parti Batkivsjtsjyna, nasjonalistlederen Oleh Tjahnibok fra partiet Svoboda og den tidligere boksemesteren Vitalij Klitsjko fra partiet UDAR som deltar i forhandlingene.
Opposisjonen kommer til å underskrive avtalen, men først etter flere samtaler med demonstrantene, varslet Klitsjko via den tyske avisen Bild.
Polens statsminister Donald Tusk dempet forventningene da han uttalte at en avtale er langt unna, og at Ukraina fortsatt kan bli rammet av «et verst tenkelig scenario».
Russland nøler
Den russiske Ukraina-utsendingen Vladimir Lukin har vegret seg for å undertegne avtalen som ble diskutert fredag, melder det russiske nyhetsbyrået Interfax.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Russland har under hele krisen støttet Janukovitsj, som vendte seg mot Russland etter å ha sagt nei til en bred samarbeidsavtale med EU før jul. Beslutningen utløste krisen vi nå ser.
Med unntak av noen harde kamper i slutten av januar, har demonstrasjonene vært fredelige - helt til voldsbruken eksploderte denne uken.
Opposisjonen anklager regimet for å ha fremprovosert volden, mens myndighetene hevder demonstrantene gikk til angrep på politistyrker torsdag. Opposisjonen hevder aksjonen var nødvendig for å ta tilbake deler av Uavhengighetsplassen som var overtatt av politiet.
Økonomi i ruiner
Ukrainas økonomi var allerede før demonstrasjonene de siste tre månedene i dyp krise og totalt avhengig av russisk støtte. Situasjonen er i dag enda mer kritisk.
- Det er ingen tvil om at Ukrainas vekst er gått ned og vil gå ytterligere ned som følge av urolighetene. Det er en ganske vesentlig risiko for statsbankerott og en enda større for devaluering av valutaen, sier sjefanalytiker Lars Christensen i Danske Bank til TT.
Ukrainas sentralbank har grepet inn for å holde valutakursen mer eller mindre stabil, men sentralbankens valutareserver er nå i ferd med å tømmes.
Ratingbyrået S&P har nedgradert Ukrainas kredittverdighet som følge av den politiske krisen og frykt for at landet ikke skal klare å betjene sin gjeld.
Russland skulle etter planen sikre Ukraina midler på om lag 12 milliarder kroner denne uken gjennom oppkjøp av ukrainske euroobligasjoner. Men russerne har utsatt utbetalingen og ønsker en avklaring av situasjonen før dette kan skje, ifølge økonomiminister Aleksej Uljukajev.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
NTB