Stoler ikke på krigshistorikeres habilitet

Filmregissør Robert Murphree mener at uavhengige akademikere må forske på det norske Holocaust.

Omkring 1100 jøder flyktet fra Norge til Sverige under andre verdenskrig. Dagen avslørte nylig at noen jødiske familier måtte betale opp mot flere årslønner for flukten.

I saken kom det frem at prisen for jødenes flukt ikke har blitt blitt undersøkt systematisk. Ifølge krigshistoriker Tore Pryser skyldes dette blant annet tette bånd mellom historikere og motstandsfolk etter krigen.

– Negative ting skrev man ikke om, og nå er kildene borte, sa professoren til Dagen.

– Grovt forenklet

Filmregissør Robert Murphree mener narrativen om krigen som tidligere har blitt formidlet av historikere er er veldig unyansert.

– Den er grovt forenklet og er formidlet til fordel for hjemmefront-aktørene, sier han.

Murphree har jobbet med krigshistorie siden 2008, og som dokumentarfilmskaper siden 1999. Han produserte dokumentarfilmen «Husk oss til livet» om arrestasjonen av de norske jødene, den ble sendt på NRK i 2016. I tillegg har han filmet intervjuer med over 40 jødiske krigsoverlevende de siste årene. Gjennom arbeidet har han hatt tett kontakt og samarbeid med en rekke institusjoner og fagfolk, blant annet Jødisk Museum.

Murhpree mener det er viktig at hva jødene betalte blir godt kjent i offentligheten. Han reagerer på at tidligere samarbeidspartnere som Jødisk Museum ikke har fortalt denne siden av historien tidligere.

– Det er nå gått 80 år siden krigen. Det er såpass lang tid at jeg tror vi må innse at det er helt andre øyne som må til. Det var for eksempel ikke fagmiljøene som presenterte mange nye kilder fra krigen, men den uavhengige forfatteren Marte Michelet. Dette skjedde selv om de hadde tilgang til de samme kildene lenge før boken hennes kom ut, sier han.

De gangene jødenes betaling er blitt nevnt, blir det ofte fremstilt som enkelttilfeller, mener Murhpree.

– Så er det absolutt ikke det.

Direktør ved Jødisk Museum i Oslo, Torill Torp-Holte, har blitt forelagt alle påstandene i denne saken. Hun sier de ikke kjenner seg ikke igjen i kritikken.

«Jødisk Museum i Oslo kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen Dagen velger å publisere. Dette er, som tidligere meldt i et innlegg i Dagen, et viktig tema som det forskes på ved museet», skriver hun i en e-post.

Les tilsvaret fra Holocaust-senteret i bunnen av saken.

– Risikerte livet

Murhpree sier det ikke handler om at motstandsfolk ikke var helter, men at alle sider av krigshistorien må formidles.

– Flere risikerte livet for å redde jødene. På en annen side bør alt som har med økonomi å gjøre frem i lyset. Det har vært flere tiår med formidling i Norge, men økonomi snakkes det nesten ikke om. Hvilke samfunn og organisasjoner forstår vi uten å forstå økonomien, spør han.

Murphree er ikke historiker, men begynte å interessere seg for krigshistorie fordi han hadde familie som kjempet under krigen. Slektninger i den amerikanske hæren på den ene siden, og familie som drev med illegalt arbeid for Hjemmefronten på den andre.

– Jeg påberoper meg ikke å være historiker eller ha mer peiling enn dem. Det har jeg ikke. Mitt argument er at alle sider av historien må komme frem, så kan historikere tolke kildematerialet en vei eller en annen, sier han.

En annen tid

Filmresigøreren sier ikke alle fagfolk kan skjæres over samme kam.

– Mye av den tidligere formidlingen av krigen ble gjort i en annen tid. Dette har satt dype spor og ført til at videre forskning automatisk også kan bli unyansert, sier han.

Murphee mener det norske Holocaust burde forskes på av akademikere som ikke er tilknyttet en institusjon som har jødisk innflytelse.

– Jeg snakker ikke om relasjoner, men finansiering som kan lede til kontroll av innhold. For en del av det jødiske miljøet er det veldig vanskelig på grunn av «jøder og penger» problematikken. Så har du også de som har satt sin identitet og ære i formidling av dette tema som vil ha vanskeligheter med å erkjenne at formidlingen har vært mangelfull.

Han understreker at dette ikke handler om kompetansen til forskerne i Norge.

– Jeg setter ikke spørsmålstegn ved kompetansen til noen i fagmiljøer hvor det jødiske miljøet har innflytelse. Det gjør jeg absolutt ikke. Men jeg stoler ikke på habiliteten med tanke på å formidle vanskelige ting for det jødiske miljøet, sier han.

Filmregissøren mener det å ha en dyp forankring i krigen knyttet til familie, slik som han selv har, er et stort handikap.

– Det kan være uhyre vanskelig å stille seg kritisk til hvor man har sin identitet.

– Føler seg utsatt

Murphree sier det triste med alt som kommer frem i Dagens saker er at det jødiske miljøet i Norge fortsatt føler seg utsatt og frykter antisemittisme i 2020.

– De er redde for alt som vil forsterke utenforskapen. Det gjør at de ikke har åpent kommet ut med det vi burde snakke ærlig om tidligere fordi de frykter at det vil slå tilbake på dem, mener Murphee og legger til:

– Jeg forstår hvorfor det er vanskelig, men jeg kan ikke leve med at det bare skal være sånn. Derfor er det andres oppgave å fortelle sannheten.

Han mener krigshistorien underbygger at minoriteter nesten alltid er mest utsatte når krisene kommer.

– Det er kanskje den største lærdommen. Jødenes historie under krigen var enda verre enn vi har forstått. Det verste jeg kan tenke meg er at den blir enda mer forenklet, i stedet for nyansert og sammensatt, sier han.

– Velkommen til oss

Guri Hjeltnes, direktør ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) har også blitt forlagt Robert Murphee sin kritikk. Hun sier det er flott at Murphee er opptatt av viktige temaer som økonomi og betaling.

– Ellers synes det som om han ikke er godt kjent med HL-senterets virksomhet allment og heller ikke med senterets forskning. Han er velkommen til oss, sier Hjeltnes i en e-post til Dagen.

Dagen har gjort gjentatte forsøk på å komme i kontakt med forfatter Marte Michelet for kommentar, uten å lykkes.

-----

Denne saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen.

Har du noen kommentarer, tips eller spørsmål? Ta kontakt med journalist Johanna Magdalena Husebye på e-post jmh@dagen.no