Stadig farligere for hjelpeorganisasjoner

Det blir stadig farligere å være hjelpearbeider. Organisasjoner i konfliktområder må hele tiden veie egen risiko opp mot behovet for hjelp.

Antallet hjelpearbeidere som er blitt såret, bortført eller drept på jobb, har økt jevnt de siste ti årene. Angrepet på Flyktninghjelpens bilkolonne i Dadaab i Kenya sist uke har fått den norske organisasjonen til å vurdere hele sin enorme operasjon i flyktningleirkomplekset.
Andre organisasjoner som opererer i konfliktområder, har de siste årene blitt tvunget til å tenke mer på sikkerhet.
- Risikoen for våre ansatte er stor, og vi vil ikke ta noen sjanser. Men ofte er behovet for hjelp større, og det er viktig å finne balansen mellom å ivareta sikkerheten og behovet til dem vi hjelper, sier utenlandssjef Leni Stenseth i Røde Kors i Norge til NTB.
Prosjektet MACROBUTTON The Kid MACROBUTTON MACROBUTTON MACROBUTTON har registrert alvorlige hendelser med bistandsarbeidere siden 2001. Det første året ble 90 drept, såret eller bortført. I 2007 hadde antallet økt til 208, mens det i fjor ble registrert hele 308 slike hendelser. Nær halvparten av ofrene jobbet for internasjonale hjelpeorganisasjoner.
Væpnede vakter
Etter at fire av Flyktninghjelpens ansatte ble bortført av væpnede menn i Dadaab, ble det kjent at organisasjonen hadde avvist politieskorte, et tilbud som gis hjelpeorganisasjoner i flyktningleiren.
- Det er ingen automatikk mellom det å ha væpnede vakter og å få økt sikkerhet. Vi har brukt det, men vi prøver å unngå det i det lengste, sier informasjonssjef Rolf Vestvik i Flyktninghjelpen til NTB.
Sist fredag ble det vurdert som sikrere å reise uten vakter, ettersom politieskorter har vært mål for veibomber i flyktningleiren den siste tiden.Beskyttet av emblem
Norske Røde Kors samarbeider med Kenya Røde Kors, som kun har somaliske og kenyanske ansatte i Ifo-leiren i Dadaab, hvor angrepet skjedde.
- Røde Kors bruker uhyre sjelden væpnede vakter eller politieskorte. Som hovedregel bruker vi korset eller den røde halvmåne som beskyttelse, noe vi kan gjøre siden vi er såpass kjent, sier Stenseth.
På grunn av den økte risikoen har Røde Kors også i Norge jobbet mye mer systematisk med sikkerhetsopplæring enn tidligere.
- Vi er nøytrale og ønsker ikke å bli forbundet med våpen. Vi stoler på det vi representerer, og det er det som gjør at vi nesten overalt i verden kan arbeide uten væpnede vakter, sier den norske utenlandssjefen.
Økende problem
Og det er nettopp behovet for å fremstå nøytral som trekkes fram som hovedgrunn for å la være å bevæpne seg. For når det humanitære knyttes opp mot det militære, kan de som skal hjelpe miste tilliten i sivilbefolkningen.
Norsk Folkehjelp har i årevis drevet hjelpearbeid i konfliktområder, men det er lenge siden organisasjonen så seg nødt til å ha med seg væpnede vakter.
- På begynnelsen av 1990-tallet, da vi var helt nye i Sør-Sudan, hadde vi med vakter på mattransporter inn fra Kenya. Men som hovedregel går vi ikke inn i områder der sikkerhetssituasjonen er sånn at man trenger væpnede vakter. Da utsetter vi heller oppdraget til situasjonen er avklart, sier rådgiver Ivar Christiansen i Norsk Folkehjelp til NTB.
Organisasjonen forholder seg til FNs sikkerhetsrutiner og følger ellers rådene fra lokale samarbeidspartnere. (NTB)