Sosiologien ser på tro som erfaring

- Skillet mellom tro og vitenskap er dødfødt, mener katolsk sosiolog.

- Siden 1960-tal­let har spørs­mål om tro blitt an­sett som dødt blant sam­funns­vi­te­re, sier den tyske so­sio­log­pro­fes­so­ren Hans Joas til Vårt Land.

Joas var en av ho­ved­gjes­te­ne på nors­ke so­sio­lo­gers år­li­ge fag­se­mi­nar på Geilo i hel­gen, et se­mi­nar med te­ma­et «Re­li­gion i so­sio­lo­gi­en - er Gud til­ba­ke?».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Joas, som er ka­to­likk, mener skil­let mel­lom vi­ten­skap og re­li­gion er død­født.

- Ska­pel­ses­my­ten kan ikke ses på som pa­le­on­to­lo­gisk teori. Å sette na­tur­vi­ten­skap­lig teori opp mot tro gir ingen me­ning.

Joas sier at sam­funns­vi­te­re lenge har trodd på «se­ku­la­ri­se­ringste­sen», nem­lig at jo mer ut­vik­let et sam­funn blir, jo mer se­ku­lært blir det. Joas bru­ker sitt eget hjem­land som ek­sem­pel på at teori­en ikke stem­mer.

- Der har det i sam­funns­vi­ten­ska­pen blitt en for­ny­et in­ter­es­se for re­li­gion.

Nye kos­ter

Også nors­ke so­sio­logi­mil­jø­er har fått øyne­ne opp for at re­li­gio­nen kan­skje er kom­met for å bli. Re­li­gions­so­sio­lo­gen Inger Fur­seth ble nylig an­satt ved In­sti­tutt for so­sio­lo­gi og sam­funns­ge­o­gra­fi (ISS) i Oslo. Det skal være førs­te gang det an­set­tes en førs­te-ama­nu­en­sis med denne kom­pe­tan­sen. Hun tror en økt in­ter­es­se for re­li­gion vil gagne faget.

- So­sio­lo­gi­en som fag har unike verk­tøy til å stu­de­re re­li­gion, og det job­bes for å åpne fel­tet, sier hun til Vårt Land.

Dagen