Sør-Sudan i krise får norsk hjelp til militærreform

Selv om Sør-Sudan trues av krig og har uavklarte grensespørsmål med Sudan, vil Norge gi millionstøtte til å reformere landets forsvar.

I flere uker i april utkjempet Sudan og Sør-Sudan harde kamper, noe som har brakt nabolandene på randen av en ny storkrig. Fredssamtaler har hittil ikke ført fram.
Til tross for den spente og uavklarte situasjonen signerte statssekretær Roger Ingebrigtsen (Ap) i Forsvarsdepartementet denne uken avtalen om norsk støtte til forsvarsreform i Sør-Sudan.
- Sikkerhetssituasjonen er fortsatt krevende i landet, og vi er bekymret for spenningene og mulighetene for nye krigssituasjoner, sier han.
Ingebrigtsen håper imidlertid den norske støtten kan bidra til at situasjonen på bakken bedrer seg.
- Gjør den ikke det, tar vi en ny vurdering på hva vi gjør videre.
15 millioner årlig
Den norske støtten legger opp til et samarbeid med Sør-Sudan om å reformere forsvarssektoren og bygge opp et effektivt forsvarsdepartement.
I første omgang bevilges 3 millioner kroner til oppstartsfasen de første seks månedene. Deretter er planen å bruke 15 millioner i året over flere år.
Regjeringen begrunner støtten med behovet for å støtte Sør-Sudans nasjonsbygging og sikre at landets væpnede styrker, som tidligere var en opprørshær, kommer under demokratisk kontroll.
Anslag tyder på at Sør-Sudan bruker mer enn 40 prosent av sitt budsjett på å holde seg med et forsvar som teller 130.000- 250.000 personell. Nedskalering og omlegging av militæret anses som nødvendig for å spare penger.
Personell og administrasjon, økonomi og budsjettforvaltning, forsvars- og langtidsplanlegging og etablering av en avdeling for internasjonale relasjoner og sikkerhetspolitikk skal være områder som kan få norsk støtte.
Strid om olje
En fredsavtale som Norge bidro til å få i stand i 2005, gjorde slutt på en av Afrikas blodigste og lengste borgerkriger. I fjor kulminerte prosessen med at Sør-Sudan fikk sin uavhengighet, men det skjedde uten at viktige spørsmål om grenser og fordeling av oljeinntekter var løst. Konflikten med Sudan gjør at landet ikke har noen særlig grunn til å feire ettårsdagen for løsrivelsen 9. juli.
Sør-Sudan har 75 prosent av regionens oljeressurser, men de fleste anleggene for foredling og eksport ligger i Sudan. I januar førte striden om hvem som skal ha inntektene, til at Sør-Sudan stanset oljeeksporten til Sudan, noe som rammet begge lands økonomier svært hardt, melder nyhetsbyrået AFP.
Tror på løsning
Fredssamtaler ledet av Den afrikanske union (AU) har så langt ikke ført fram, og de foreløpig siste forhandlingene brøt sammen torsdag. Partene er enige om å møtes på nytt 5. juli.
- Det er en fastlåst situasjon, som i verste fall kan ende i nye krigshandlinger. Skulle det verste skje, er det selvsagt ikke mulig å gjennomføre en forsvarsreform, sa statssekretær Ingebrigtsen i en pressemelding fredag.
- Samtidig tror jeg en krig mellom disse landene, som har fått lammet sine økonomier på grunn av stans i oljeproduksjonen, er så ødeleggende for begge parter, at de til slutt vil finne en forhandlingsløsning, sier han. (NTB)