Solberg om Syria-forespørsel: - Vi har alle et ansvar
Verken den avtroppende eller påtroppende statsministeren vil ta stilling til om Norge bør ta på seg oppgaven å ødelegge Syrias kjemiske våpen.
Det blir den blåblå regjeringen som må avgjøre om Norge skal ta på seg oppgaven med å ødelegge Syrias lager av kjemiske våpen. Erna Solberg ble fredag kveld informert om at en slik forespørsel kan komme.
- Vi har alle et ansvar, men om Norge skal ta ansvar for destruering på norsk jord, er det ikke tatt stilling til, sa Solberg på en pressekonferanse på Sundvollen lørdag.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Statsminister Jens Stoltenberg bekreftet lørdag overforNRK at det pågår en konkret dialog med andre land om saken.
- Vi snakker med flere land om Norge kan bidra, og så langt er ingen beslutninger tatt fordi det er fortsatt åpent om, og i tilfelle hvordan, Norge kan bidra, sier han.
I dialog med flere
Ifølge Ine Eriksen Søreide (H), som kan bli Norges nye utenriksminister, er Norge ett av mange land som har fått denne forespørselen.
- Det er en komplisert sak. Man må vurdere både hva Norge kan bidra med, risiko og hva andre land i så fall skal bidra med sammen med Norge. Den helheten sitter ingen med nå, sier hun tilNRK.
Norge vurderer flere alternativer til hvordan de kan hjelpe FN med å gjennomføre resolusjonen om å ødelegge de 1.000 tonnene med kjemiske våpen det syriske regimet besitter.
- FN har bedt medlemslandene se på hvordan man kan bidra med teknisk ekspertise, økonomiske bidrag, utstyr, informasjon og annen type bistand. Vi er i dialog med flere land og vurderer ulike alternativ, sier kommunikasjonssjef i Utenriksdepartementet, Ragnhild Imerslund, til NTB.
- Politisk spørsmål
Noen av våpnene skal destrueres i Syria, men planen er at mye også skal fraktes ut av landet for å ødelegges.
- Det er et politisk spørsmål. Det er godt mulig at de vil ha en nøytral part, og Norge er på god fot med både USA og Russland. Det er en tillitserklæring om Norge blir spurt, sier forskningsleder Bjørn Arne Johnsen ved Forsvarets forskningsinstitutt tilAftenposten.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Peter Viggo Jakobsen, lektor ved det danske Forsvarsakademiet, mener det er naturlig at Norge ble spurt om dette.
- Norge et godt valg av land, som ikke vil si nei. Det koster penger og er potensielt farlig å flytte våpnene, så det er ikke alle land som vil stå i kø for å få gjøre dette, sier han til det danske nyhetsbyrået Ritzau.
Mangler ekspertise
En av grunnene til at Norge er aktuell i denne diskusjonen, er at landet har mye vann, som er en av måtene å nøytralisere de kjemiske våpnene på, selv om landet verken har utstyr eller ekspertise på feltet.
- Vi har en liten avdeling som driver med dette i Norge, men vi har ingen tradisjon eller stor kompetanse på å ta vare på disse tingene her, så da blir et politisk spørsmål om man ønsker på påta seg et ansvar for dette, sier Per Christian Gundersen, kommandørkaptein ved Forsvarets høyskoles mediegruppe, tilNRK.
Russland og USA har tidligere blitt enige om en avtale som går ut på at Syrias kjemiske våpen kommer under internasjonal kontroll og ødelegges. I forrige uke ble FNs sikkerhetsråd enige om en resolusjon som skal bidra til at planen følges opp.
Resolusjonen krever at Syria kvitter seg med våpnene innen juni. (©NTB)
