Solberg: Ikke flinke nok til å ta kampen mot ekstremisme

Norge har klart å verne om demokratiet etter 22. juli, men har ikke vært flinke nok til å ta kampen mot ekstremisme, sier statsminister Erna Solberg (H).

Norges svar til22. juli skulle være mer demokrati og mer åpenhet, men aldri naivitet.

– Jeg tror vi har klart å stå samlet og vernet om demokratiet, sier statsministerErna Solberg til NTB.

Men hun mener, på tross av mange gode tiltak i Kommune-Norge, at vi ikke har vært flinke nok til å ta kampen mot ekstremisme.

– Det gikk litt ut av synshorisonten en stund etterpå. Og vi har sett mer ekstreme holdninger i forbindelse med migrasjonsbølgen og terror i andre land. I så måte har vi vært litt naive, sier statsministeren.

Hun mener den hatske språket som ofte brukes i debatter på nett, først kom tre år etter 22. juli, etter at samfunnsbildet ble dominert av terrorhandlinger iDanmark,Belgia ogFrankrike.

– Det oppsto en helt annen retorikk på nett da den ekstreme islamistiske terroren kom nærmere. Slik terror som vi ikke har opplevd ennå, og som passer bedre inn i argumentasjonen til dem som bruker det hatske språket på nett, sier Solberg.

Endret ikke Norge

Solberg mener, i likhet med historiker Olav Tore Grønlie, at 22. juli-terroren ikke har endret noe ved de grunnleggende strukturene i Norge.

– Heldigvis er det Norge vi ser i dag det samme som før 22. juli. Selvfølgelig er det blitt gjort endringer på beredskapsfeltet, men som samfunn har vi ikke endret oss, og det er en positiv ting, sier Solberg.

Likevel understreker hun at følelsen av sårbarhet som 22. juli ga det norske samfunnet kan gi større utslag i tiden fremover.

– Det avhenger av hvor flinke vi er til å møte og diskutere problematikken rundt radikalisering og ekstremisme. Vi må sørge for at neste generasjon blir vaksinert mot ekstremisme, og videreformidle til dem som ikke opplevde 22. juli at dette ikke bare er noe som kommer utenfra, men som også kan vokse i vårt eget samfunn, sier Solberg.

Kritisk tankegang

Solberg er opptatt av at vi tar innover oss at mange i dag lever i en virkelighet som kan være ganske selektiv.

– Vi lever i en tid hvor folk kan leve i sin egen virkelighet og velge kun høre på dem som mener det samme som en selv. Derfor er det viktig å sørge for at neste generasjon nordmenn forstår kritisk tankegang og hvordan radikalisering og vold henger sammen, sier statsministeren.

I dette arbeidet er demokratiske spilleregler og stemmerett viktige nøkkelord.

Må ikke overdrive

AUF-lederMani Hussaini sa nylig til NTB at han savner en større diskusjon om det underliggende hatet motArbeiderpartiet som blant annet kommer fram i kommentarfelt og på blogger. Solberg sier det ikke er noen tvil om at mange har lagt Ap for hat.

– De har tross alt sittet med makten i veldig mange år i etterkrigstiden, og oppfattes som ansvarlige for det samfunnet noen av debattantene ikke føler seg tilpass i, sier Solberg, men understreker at det ikke bare er Ap-politikere som opplever hat og trusler i hverdagen.

– I Norge er det å være politiker en enklere jobb enn i mange andre land i verden, og vi må ikke overdrive truslene mot oss som politikere. Og vi må ikke glemme at mange av dem som jobber i førstelinjen ute i kommunene for eksempel innenfor psykisk helsevern og barnevern, opplever alvorlige trusler og angrep hver dag, sier Solberg.