Skuffede egyptere satt hjemme
Gnisten har gått ut av den egyptiske revolusjonen. For egyptere flest er det nå viktigere å ha en stabil regjering enn en demokratisk, viser meningsmåling.
Deltakelsen ved presidentvalget i Egypt ble rekordlav, selv om myndighetene i siste liten utvidet valget med én dag og gav folk fri fra jobb. Det ble enda til lovet at folk som snek på toget ikke ville få bot - i håp om at dette ville få flere til valgurnene.
- Den lave valgdeltakelsen er tegn på at mange mener det er unødvendig å stemme. Resultatet var gitt på forhånd, sier professor Knut S. Vikør ved Universitetet i Bergen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Dessuten var det mange, både blant Det muslimske brorskapets tilhengere og liberale sekulære, som boikottet valget.
Lisa Winther, menneskerettsrådgiver hos Stefanusalliansen, mener det er et dårlig tegn at særlig mange ungdommer holdt seg hjemme under valget.
- Mange mener at det ikke er et reelt valg, og at det ikke spiller noen rolle om de stemmer eller ikke, sier hun.
Desillusjonert
Hele 72 prosent av egypterne er misfornøyd med utviklingen i landet, viser en meningsmåling utført av det anerkjente Pew Research. Fremdeles ønsker de fleste demokratiske rettigheter, men tilliten til demokratiet har fått seg en trøkk. Nå sier 54 prosent at det er viktigere å ha en stabil regjering enn en demokratisk. Da en tilsvarende undersøkelse ble gjort i fjor, svarte et flertall motsatt.
- Folk jeg har kontakt med i Egypt sier at landet nå trenger en sterk mann. De er villige til å ofre noen prinsipper for å få stabilitet. Folk er desillusjonert og lei usikkerheten, sier Lisa Winther, menneskerettsrådgiver hos Stefanusalliansen.
Knut S. Vikør tror at egypternes førsteprioritet hele tiden har vært å få bedre sosiale forhold, men at de har forsøkt ulike metoder for å nå målet.
- Under den revolusjonære perioden ble mer demokrati sett på som løsningen. Men etter at Brorskapet fikk makten og landet ble kastet ut i kaos, tror de at det er en sterk mann som må til, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Pews undersøkelse viser at mange har mistet troen på de demokratiske institusjonene. Etter et år med massearrestasjoner og omstridte rettssaker, mener for eksempel nå bare 41 prosent at rettsystemet har en positiv innflytelse på landet. Dette er 17 prosentpoeng mindre enn i fjor.
Dypt splittet
Undersøkelsen fra Pew viser videre at Egypt er dypt splittet. 54 prosent mener det var riktig å avsette Mursi som president. 43 prosent mener det var galt. Og fremdeles har Mursi støtte fra 42 prosent av folket. Selv om dette er ni prosentpoeng lavere enn i fjor, mener likevel fire av ti egyptere at Det muslimske brorskapets leder er best skikket til å lede landet.
- Splittelsen i folket er dyp, og det vil nok være behov for en slags forsoningsprosess for å kunne oppnå stabilitet på sikt, sier Lisa Winther.
Utfordringer
Tidligere hærsjef Abdel Fattah al-Sisi har gått til valg med et løfte om stabilitet. Knut S. Vikør tror at han har mulighet for å holde dette løftet.
- Han er i ferd med å få kontroll på sikkerhetssituasjonen. Det har vært noen angrep og uroligheter, men ikke så ille som man kunne frykte.
Egypts nye president står imidlertid overfor en rekke andre store utfordringer. En av de største er landets skrantende økonomi. Undersøkelsen fra Pew viser at et overveldende flertall (76 prosent) er misfornøyd med de økonomiske forholdene i landet. Både Vikør og Winther tror folk raskt vil bli utålmodige hvis presidenten ikke innfrir.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Folk forventer at dagliglivet skal bli bedre, men det er fare for at den økonomiske situasjonen fortsatt blir vanskelig. Sisi fører samme økonomiske politikk som sine forgjengere. Han baserer seg på store overføringer fra Saudi-Arabia og motsetter seg de reformene som vestlige finansieringskilder forlanger, sier Vikør.
Farlig forbindelse
Sisi har støtte hos et flertall av de kristne velgerne. Han har forsikret at han vil beskytte de religiøse minoritetene.
- Det forventes at situasjonen for de kristne blir omtrent som under Mubaraks styre, men noen samfunnsaktører er redde for at bahaiene og sjiamuslimene kan få det vanskeligere, sier Lisa Winther.
- Men fremdeles er det mange blant Brorskapets tilhengere som ser på de kristne som medskyldige i Mursis avsettelse, og som oppfordrer til hat og sekterisk vold, fortsetter Winther, som er spent på hvordan dette vil slå ut på sikt.
- De kristne har alltid støttet sekulære, militære ledere, fordi de mener det gir dem best beskyttelse. Men hvis de knytter seg altfor tett til regimet, kan det bli farlig den dagen det kommer reaksjoner. Hvis Sisi ikke klarer å få sikkerhetssituasjonen i kontroll, er de kristne i fare, sier Vikør.
I den nye grunnloven som ble vedtatt i vinter, gir ikke full beskyttelse av trosfriheten. Sharia er fremdeles lovens fundament, og «trosfriheten» er begrenset til islam, jødedom og kristendom.
- Kopterne har likevel forhåpninger om at det skal bli lettere å sette opp kirkebygg, slik det ble lovet i forbindelse med arbeidet med grunnloven. Om det blir overholdt, gjenstår å se, sier Winther.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
DAGEN
Presidentvalg i Egypt
31. juni 2013: Hærsjef Abdel Fattah al-Sisi avsatte Morsi og opphevet den nye grunnloven.
14. og 15. januar 2014: I en folkeavstemning godkjente 98,1 prosent en ny grunnlov som sikrer de militæres makt.
26. mars: Sisi kunngjorde at han er presidentkandidat.
En domstol forbød 6. april-bevegelsen, som ledet revolusjonen i 2011.
Sisi mener Egypt ikke er modent for demokrati ennå, og antyder at det kan det ta 20 til 25 år å få på plass.
Istedenfor demokratiske reformer sier Sisi at han vil ta tak i økonomien og gjenopprette ro og orden.
