Skremmes av «overnaturlige» blyanter

Barn blir skremt av en 
vandrehistorie om demonen Charlie. 
Det som egentlig skjer med blyantene 
er ren fysikk, sier matematiker.

Mange barn og unge har latt seg skremme av den siste farsotten på internett. Det er ikke uvanlig at slike fenomener sprer seg på nettet, men hashtagencharliecharliechallenge har er blitt brukt nær to millioner ganger på Twitter. Bare den siste uken.

«Leken» er simpel nok. Man tegner opp et kryss på et ark og legger to blyanter over hverandre, slik at det også danner et kryss. I to av firkantene som dannes av krysset er det skrevet «ja», de andre to «nei».

Så skal man da spør Charlie om man får lov til å spille. Blyantene skal da etter sigende flytte på seg.

Spillets opprinnelse anses noe uklar. Det er en miks av et såkalt blyantspill fra Spania, som ble kalt Charly Charly. Ikke noe skummelt i det, men ved hjelp av vandrehistorier på nettet har det hele antatt en okkult dimensjon.

Mange presenterer spillet som at Charlie er en meksikansk demon, som man kan spørre om dette og hint. Men det finnes ikke spor av noen slik demon i meksikansk folklore, i følge BBC.

– Meksikanske demoner er i stor grad oppfunnet i USA, sier Maria Elena Navez i BBCs spanske avdeling.

– Hadde den vært meksikansk ville den vel ha blitt kalt «Carlitos», legger hun til.

Skremt

Flere norske nettsteder har laget redaksjonelt stoff om fenomenet. Blant annet har NRK Super, som retter seg inn mot barn, laget en sak hvor de forklarer at det ikke er noe okkult ved leken. Skal man dømme etter kommentarene som ligger under saken, er ikke målgruppen beroliget.

«Den finnes faktisk, jeg og noen venner på skolen prøvde», skriver en om demonen Charlie.

«Selv om dere sa at det ikke er sant, så er jeg fortsatt kjemperedd. Kan dere være så snill å si litt mer om Charlie-greia, om at den ikke finnes», skriver en annen.

Mange rapporterer om redsel. Andre sier de har prøvd ouija-brett og møtt andre demoner. Noen avfeier det hele som tull.

På 1980-tallet skremte spiritisme norsk ungdom, da ved hjelp av det såkalte ouija-brettet. Man kunne søke svar hos åndene ved hjelp av et glass som ble «hjulpet av åndene» over et brett med tall og bokstaver.

Fysikk

Dagbladet har snakket med professor i anvendt matematikk ved Universitetet i Stavanger, Sigbjørn Hervik, for å få oppklart hva som skjer med blyantene. For det er mange som kan rapportere om at de beveger på seg. Hervik avviser kontant at det dreier seg om spiritualisme. Det handler om tyngdekraft og ustabilitet.

– En blyant oppå en annen, vil dreie, sier han.

Når man snakker skapes det turbulens. Pusten skaper litt vind, og da er det helt naturlig at blyanten vil bevege på seg. Hervik forklarer at den blyanten som ligger oppå er relativt ustabil.

– Da skal det veldig lite til før den flytter seg.

Heller ikke Norges egen riksskeptiker, blogger Gunnar Tjomlid, tror på noe åndelig dimensjon ved blyantspillet.

– Dessverre vil enkelte bruke dette som bevis for mystiske og åndelige krefter. Det er synd hvis ungdom lar denne typen lurerier farge deres syn på den virkelige verden, sier han til Dagbladet.

Ikke bra

Selv om realister og skeptikere avfeier det hele som tull, er den katolske kirke mer bekymret. I følge Christianity Today har en av Vatikanets eksorsisteksperter gått ut og advart mot spillet. Jose Antonio Fortea mener spillet er farlig, siden man påkaller åndene.

– Noen av åndene som påkalles kan komme til å herse med de som spiller. Åndene som blir påkalt kan komme til å dvele i området, selv om de som spiller ikke blir besatt av åndene. Etter hvert kan åndene begynne med hyppigere kommunikasjon, og da står de som spiller i fare for alvorlige handlinger fra demonene, sier han.

Også Stephen McCharty, ved en katolsk skole i Philadelphia, advarer sine elever mot å delta i spiritisme.

– Det finnes ingen ufarlig måte å leke med demoner på. Faren ved å åpne seg opp for demonisk aktivitet er at det åpner et vell av muligheter som ikke så lett lar seg stenge.

Til alle tider

Vandrehistoriene florerte, også før internetts tid. Men da som nå ble mange skremt. Også skeptiker Tjomlid. Han husker tiden fra videregående i Sirdal, da ouija-brettet kom.

– Det gikk mange skumle historier om hva som hadde skjedd, og selv om vi egentlig ikke trodde på det, var det ganske guffent, sier han til Dagbladet.

Brettet eksisterer fortsatt, og har mange diskusjonsforum på nettet.