Skjerper barnas rettigheter - svekker foreldrenes
Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) legger fredag fram flere endringer i barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.
BarneministerInga Marte Thorkildsen (SV) legger fredag fram flere endringer i barneloven for å styrke barns rettssikkerhet på bekostning av foreldrenes rettigheter.
Sentralt i forslaget, som kommer i statsråd, er barnas posisjon i vanskelige barnefordelingssaker hvor det er risiko for vold eller overgrep.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Vi hører ikke godt nok på hva barna selv forteller. I dag beskytter vi barn for dårlig, og vi glemmer dem ofte helt i foreldretvister, sier Thorkildsen til NTB.
Fremskrittspartietfrykter maktmisbruk i barnevernet.
For mye enighet
Allerede nå er kurs i gang for dommere og aktører som er involvert i de rettslige tvistene om barnefordeling. Det erkjennes at kompetansen på å høre og ta hensyn til barnas egne fortellinger og ønsker, er for dårlig og at barna i for stor grad er avhengige av ressursene til en av foreldrene.
- I dag søkes det for mye enighet mellom foreldrene, også der det ikke er til barnas beste. Vi tvinger for mange barn til samvær med foreldre der det har vært vold og overgrepsproblematikk, sier Thorkildsen som nå vil at domstolene skal snu i holdningen og sette barnet i sentrum.
For barneminister Thorkildsen markerer dette starten på en vår som hun mener blir preget av omfattende styrking av barns rettigheter og krav på beskyttelse fra overgrep og vold. Allerede over påske skal barnevernloven og en egen barnevernmelding være klar. Fram mot sommeren skal en egen strategi for beskyttelse av barn mot vold og overgrep, foreligge.
Reell risiko
SV-statsråden som selv er småbarnsmor, er opptatt av at barna skal ha egne rettigheter i domstolen, uavhengig av foreldrenes oppfatninger. For mange barn er i dag ofre for voksnes manglende evne til å løse konflikter, eller er ofre for foreldres utilstrekkelighet. I forslaget innføres det at barna selv, også de under sju år, skal uttale seg i spørsmål om samvær og at de skal ha rett til bistandsadvokat. Det settes også krav om særlig rask saksbehandling i de tunge sakene hvor risikoen er størst.
Dersom det er reell risiko for at barn kan bli utsatt for vold eller overgrep, skal kravet til bevis være langt lavere enn i straffesaker. Thorkildsen vil også innføre en plikt hvor den ene forelderen ved berettiget mistanke om vold eller overgrep, kan få en midlertidig dommeravgjørelse på å holde barnet tilbake fra samvær med den andre parten.
- Ved påstander om grove sexovergrep eller vold trenger en ikke 50 prosent sannsynlighet engang. Vi skal ikke ta sjanser på at barn kan bli utsatt for slikt, sier Thorkildsen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Christoffer-saken
Som mange andre er hun ikke uberørt av historier som har kommet om barn i overgrepssaken fra Alvdal og historien om Christoffer Gjerstad Kihle som ble slått i hjel hjemme på sitt eget rom i 2005.
- Vi vet jo at Christoffer ble drept og at det var mangel på handlekraft som kunne ha hjulpet ham, og som var en viktig årsak til at han ikke ble reddet. Det er viktig lærdom. Det er mye selvransakelse i Norge for tiden, og det er veldig bra, sier Thorkildsen.
Hun er optimistisk og tror på enda bedre beskyttelse av barn i framtiden. Spesielt tror hun på at økt åpenhet skal gi mer oversikt over hvor mange barn i Norge som faktisk behøver beskyttelsen lovendringene vil medføre.
(NTB)
