BIOETIKK: – Vi tenker ofte ganske likt, sier teolog og etikkprofessor Gunnar Heiene (bak) om etiske diskusjoner med Bente Sandvig (i lilla), fagsjef i Human-Etisk Forbund. I går hadde Bioteknologirådet sitt siste møte før sommeren. FOTO: Silje Rognsvåg

Skaper forum for etikk i bio-debatter

Samarbeid skal sørge for at de etiske perspektivene diskuteres på samlinger med både Human-Etisk Forbund og Den norske kirke.

Mens debattene om alt fra eggdonasjon til genterapi skal diskuteres heftig det neste året, vil Human-Etisk Forbunds fagsjef, Bente Sandvig, og teolog Gunnar Heiene ved Menighetsfakultetet, sørge for at de etiske perspektivene diskuteres på samlinger med både forbundet og Den norske kirke.

I et intervju med Dagen i juli i fjor utfordret helseminister Bent Høie (H) Human-Etisk Forbund til å bidra i debatten om bioteknologi og sorteringssamfunn, sammen med Den norske kirke.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Både Sandvig og Heiane er medlemmer av Bioteknologirådet, som har fått i oppgave å evaluere og skape debatt om bioteknologiloven. Nå tar de utfordringen med å mobilisere til bioetiske debatter i Human-Etisk Forbund og Den norske kirke.

Etikk-enighet

– Vi vil gjerne bidra til å skape debatter i våre sammenhenger også. Vi har tenkt å begynne å jobbe med et konkret prosjekt der vi i første omgang er to fra kirken og to fra Human-Etisk Forbund i en gruppe. Bente og jeg er med, sier Gunnar Heiene til Dagen.

– Selv om vi tenker veldig ulikt om religion og religiøse spørsmål, kan vi godt være nokså på linje i mange etiske spørsmål. Dette gleder jeg meg til, sier professoren.

– Vi må få et større etisk engasjement rundt disse spørsmålene, om hvordan vi skal holde en etisk diskusjon på områder der teknologien løper så vanvittig fort som den gjør, sier Sandvig til Dagen.

Genetisk forelder

Hun sier at de har ambisjoner om å få til minst ett møte om assistert befruktning.

– Vi bør diskutere og belyse om det er forskjell på en humanistisk begrunnelse for eller mot saker og en kristen eller annen religiøs begrunnelse. For eksempel hvor langt skal vi gå i å få barn, hva er barnets beste, og vektlegger vi det forskjellig, spør Sandvig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Fagsjefen viser til at vi med surrogati og eggdonasjon kan risikere å måtte skille mellom en sosial forelder, en biologisk forelder og en genetisk forelder.

– Det bør utfordre alle som er opptatt av eksistensielle spørsmål, enten ved religiøs eller verslig begrunnelse, sier hun.