UNDERSØKELSE: I år skal norske kirkebygninger igjen kartlegges. Årdal kirke i Grendi i Setesdal er blant de over 1.600 gudshusene som omfattes av kartleggingen.

Skal sikre landets kirker mot brann og forfall

De drøyt 1.600 kirkene som eies av Den norske kirke, skal snart kartlegges for å se hvilke tiltak som trengs for å sikre dem mot brann og andre farer. Det skjer som en slags dugnad.

– Dette er et av Kirke-Norges største og viktigste gruppearbeid, uttaler kirkebyggdirektør Randi Moskvil Letmolie i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

KA har om lag 450 medlemmer, de fleste virksomheter som er tilknyttet Den norske kirke, selv om også andre virksomheter med forankring i et kirkesamfunn eller annet kristent arbeid kan bli medlemmer.

Kartleggingen av kirkebygninger som finner sted i år, gjelder likevel bare Den norske kirke som har hånd om 1.635 gudshus.

– God dokumentasjon er avgjørende i arbeidet med å ta vare på disse viktige bygningene. Når rapporten er klar, vil den utgjøre en svært viktig del av grunnlaget for prioriteringene på kirkebyggfeltet fremover, sier Moskvil Letmolie.

– Takknemlige

Det er femte gang KA gjennomfører en slik kartlegging. Den første fant ifølge organisasjonen sted i 2005 og 2006. Siden har det vært en ny kartlegging hvert fjerde år.

Undersøkelsene har funnet sted i nært samarbeid med kirkeeierne, som oftest er det enkelte kirkesognet, og kirkeforvalterne i Den norske kirke.

– Dette er et stort arbeid, som vi gjør i samarbeid med alle som eier og forvalter kirker i Den norske kirke. Sammen legger vi grunnlaget for gode beslutninger i årene som kommer, sier Moskvil Letmolie foran den femte kartleggingsrunden.

– Vi er svært takknemlige for den innsatsen som legges ned lokalt i rapporteringen, sier hun.

Tolv sjekkpunkter

Det er tolv sjekkpunkter som går igjen i undersøkelsene fra gang til gang. Dette gjør at hver kartlegging kan sammenlignes med de tidligere kartleggingene.

Blant annet sjekkes tilstanden på yttertak og tårn, yttervegger, grunn og fundamentering, brann- og tyverisikring og dessuten tilgjengelighet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Årets undersøkelse omfatter også kirkekunst og inventar, et område Riksantikvaren gjennom Barne- og familiedepartementets kirkebyggsatsning har ønsket å kartlegge.

I rapporten i 2017 ble det dessuten rettet særlig oppmerksomhet mot hvilken påvirkning klimaendringene har hatt på kirkebygningene. Derfor fikk rapporten navnet «Kirker i hardere vær».

Moskvil Letmolie er spent på om det blir mulig å se resultater av regjeringens satsing på vedlikehold og sikring av verdifulle kirker de siste par årene, og i hvilken grad de statlige tilskuddene har bidratt til lokal satsing.

Brannsikkerhet

Hun håper videre på en positiv utvikling i brannsikringsarbeidet. I den såkalte nøkkeltallsrapporten fra undersøkelsen i 2017, heter det at «Undersøkelsen viser at mange kirker med store kulturminneverdier ikke er tilstrekkelig sikret mot brann og innbrudd.»

32 prosent av kirkene manglet da tilstrekkelig brannvarsling, og nesten halvparten var ikke tilfredsstillende sikret mot innbrudd og tyveri. Dessuten hadde bare 12 prosent av kirkene brannslukningsanlegg.

– De siste årenes oppmerksomhet på kirkebranner, særlig utløst av brannen i Notre-Dame, har forhåpentlig gitt konkrete resultater. Tilskuddsordningene for brannsikring i regi av KA Kirkeforsikring og Riksantikvaren har hatt økt pågang. Det lover godt, og vi er spente på resultatene, sier Moskvil Letmolie.