Senaborterte barn «gisper etter luft»

- Vi føler oss som mordere, forteller britisk sykepleier om å legge bort senaborterte barn og la dem dø.

Mens Storbritannia diskuterte om den øvre abortgrensen burde senkes fra 24. svangerskapsuke, trykket det politiske tidsskriftet Spectator deler av et brev fra en sykepleier som har erfaring med aborter etter 20. uke.

Men vitnesbyrdet hennes gjorde ikke nok inntrykk til å få redusert antall uker der britiske kvinner kan få avbrutt svangerskapet. Underhuset forkastet fire forslag om å senke grensen:

- 12 uker - avvist med stemmetallet 393-71.

- 16 uker - avvist med 387-84.

- 20 uker - avvist med 332-190.

- 22 uker - avvist med 304-233.

Sykepleieren, som Spectator bare omtaler som Kay, forteller på sin side at senaborterte barn er blitt etterlatt på vaskerommet til å «gispe etter luft i ti minutter» før de har dødd.

Norsk helsepersonell har fortalt liknende historier, som tidligere er blitt gjengitt i Dagen.



- Fullkomne babyer

- Jeg kjenner til to sykepleiere som har sluttet i jobben på grunn av den følelsesmessige belastningen de opplevde i forbindelse med senaborter. Selv led jeg av forferdelige mareritt og skyldfølelse i måneder. Skyldfølelsen kom av at man som sykepleier kuttet navlestrengen, og så - dramatisk som det måtte lyde - følte vi oss som mordere, skriver Kay i brevet som er datert i 2005.

- Det er altfor enkelt for folk å se for seg en celleklump eller en grøtet masse. De ønsker ikke å se for seg fullkomment formede miniatyrbabyer. Og jeg klandrer ikke folk for det, for slik var også jeg en gang, bekjenner Kay.

Sykepleieren forteller at hun ikke har noen betenkeligheter med at funksjonshemmede eller potensielt funksjonshemmede fostre blir abortert. Langt de fleste abortene skjer imidlertid av «sosiale grunner», opplyser hun. Og av de sosiale grunnene skal den «følelsesmessige belastningen» ved å få barn være den mest oppgitte årsaken.



Lukker øynene?

Men Kay uttrykker tvil om den oppgitte grunnen alltid er den rette. Hun mener at en del av de abortsøkende heller bruker abort som en form for «prevensjon».

- Det fins jenter som kommer tilbake fem eller seks ganger og krever å få avbrutt svangerskapet - og får det. Men hvordan kan noen som kommer for sitt femte svangerskapsavbrudd, få fortsette å si at det er på grunn av den følelsesmessige belastningen? Jeg tenker at om en ti års tid vil den følelsesmessige belastningen ved å ha fått tatt fem aborter kreve sitt. Så hva er det som skjer?

Den politiske redaktøren i britiske Spectator, Fraser Nelson, oppgir denne grunnen for å ha trykket deler av Kays brev nå:

- Jeg skulle ønske at hvert eneste parlamentsmedlem hadde lest dette før de stemte over abortgrensen. Men jeg mistenker dem som vil beholde grensen på 24 uker, ikke vil utsette seg selv for beskrivelser av hva de helt nøyaktig støtter.


DM