Sekulær stat truer religionsfrihet

Høyre advarer mot en samfunnsutvikling som kan ende med en sekulær stat. Det kan sette religionsfriheten på spill.

Stortingsrepresentant Bent Høie har fått ansvaret for å lede arbeidet med et nytt handlingsprogram som skal vedtas i mai 2013. Nå inviterer han til en grunnleggende debatt om framtidens samfunnsverdier.

Høyre har valgt 2030 som perspektiv for debatten og et av hovedspørsmålene er om det norske samfunnet overhodet har noen felles verdier 18 år inn framtiden.

- Dersom man velger å la det ikke-religiøse være et prinsipp, får man et problem. Da vil det fort komme krav om å fjerne religionene fra de offentlige arenaene.

LES OGSÅ:Borten Moe frir til KrF-n  Ingen borgerlig regjering uten FrPHøyre satser på FrP i bistandspolitikken
- Det vil være lett å begrunne og få tilslutning til et slikt krav ut ifra frykten for nye religioner. Da kan vi få en merkelig allianse mellom kristne og ikke-religiøse for å hindre at de nye religionene får vise seg.

- Men det kan fort bli noe som slår tilbake, og dette er ganske kompliserte spørsmål.

- Frankrike og Storbritannia peker i veldig ulike retninger i denne saken. De er begge innenfor menneskerettene, men har valgt helt motsatt kurs i forhold til religionen, påpeker Høie som også er nestleder i Høyre.

Ingen tvil

Han er ikke i tvil om hva han selv mener og sier at dette er en debatt som han ikke ser at noen partier har tatt på et grunnleggende nivå.

- Regjeringen har satt i gang en utredning av hvilke religiøse uttrykk som skal være tillatt i det offentlige rom. Dette er vel en del av den debatten?

- Ja, det er det. Men før man tar den diskusjonen bør man ta en overordnet prinsipiell debatt slik at vi ikke ender opp med å forby stykkevis og delt.

- Da kan man fort ende opp med at sekularisme ikke blir en egen holdning, men statens prinsipp. Om det skulle skje, vil religionsfriheten på mange måter være truet.

- Det vil også gi oss et fattigere samfunn. Det er en berikelse for et samfunn om menneskers tro kommer til syne og diskuteres og brynes mot hverandre fordi det er en så vesentlig del av menneskers liv.

- Verdinøytralitet er en illusjon fordi det representerer en egen form for verdier som da får dominere. Hele denne diskusjonen ønsker jeg at partiet skal ta, svarer Bent Høie.

Engasjerer mest

Halvannen uke inn i den åpne debatten er tendensen klar: Verdispørsmålet er det som engasjerer mest.

- Det er mange som er glade for at vi tar denne grunnleggende debatten, sier Høie.

- Er dette et ledd i en reorientering av Høyres politikk, bort fra fokus på penger og struktur og over på enkeltmennesker og valgfrihet?

- Jeg mener at vi alltid har vært opptatt av den typen spørsmål i Høyre, men når vi reiser denne diskusjonen er det fordi vi mener den er vesentlig.

- Et av inngangsspørsmålene i dette programarbeidet er hvordan den nordiske modellen kan være bærekraftig i 2030. Vi mener at det handler mye om tillit mellom mennesker og om verdier.

- At den nordiske modellen har vært en suksess, handler både om at vi ser at befolkningen deler noen grunnleggende verdier i fellesskap, og at det er en stor grad av tillit mellom menneskene og mellom befolkning og myndigheter.

- Den tilliten har ikke kommet av seg selv. Forskning viser at den i stor grad har basis i at en stor andel av befolkningen er engasjert i frivillige organisasjoner. Det vil si at de engasjerer seg i noe mer enn seg selv.

- Det er en verdi ved det norske samfunnet som vi ikke kan ta for gitt. Det krever faktisk en politikk som gjør at vi kan bevare den verdien videre. Og det er en del av bærekraften i den norske og den nordiske modellen, påpeker Bent Høie. DAGEN