- Vi har funnet at av de som har vært i dødsfare, altså blitt tatt eller forfulgt av dette vannet så man var i ferd med å dø, vil 40 prosent utvikle en posttraumatisk stresslidelse, sier professor Lars Weisæth. Foto: PHILIPPE LOPEZ, afp photo

Risikerer tunge traumer

De sterke inntrykkene fra jordskjelv, tsunami og frykt for atomkatastrofe kan gi japanere langvarige psykiske reaksjoner, fastslår kjent krisepsykiater.

- Jordskjelvet og tsunamien kan gi et alvorlig traume. Og når du har overlevd en katastrofe, er du mer sårbar for rykter. Trusseltolkningen blir påvirket av at du har vært i fare. Jeg tror derfor at de opplever den kjernefysiske trusselsituasjonene som verre enn de fleste av oss, sier professor Lars Weisæth til DagenMagazinet.

Mange får posttraumatisk stresslidelse
Han er ansatt ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. De har blant annet undersøkt 16.000 skandinaver etter tsunamien i Indiahavet i 2004. Skandinavene ble raskt brakt hjem til et intakt samfunn. Og hvis de som bodde i katastrofeområdene i Japan kan oppleve det samme inntil hjemstedet bygges opp, kan det bli til hjelp for dem. Men forskningen viser dystre tall:
- Vi har funnet at av de som har vært i dødsfare, altså blitt tatt eller forfulgt av dette vannet så man var i ferd med å dø, vil 40 prosent utvikle en posttraumatisk stresslidelse. Av de som er i fare og overlever selv men mister en nær pårørende, vil 47 prosent etter to år ennå slite med depresjon og posttraumatisk stresslidelse.

Weiseth slår fast at det er høy risiko i Japan for å bli psykisk skadet, slik svensker, nordmenn og dansker opplevde.

Disiplinerte offer
Han var selv i Kobe etter jordskjelvet der i 1995. Han ble imponert over Sjømannskirkens innsats. Men problemet var at japanerne hadde så respekt for myndighetene at det gikk ut over det private initiativ. De satt disiplinert og ventet på at myndighetene skulle bestemme hva som skulle gjøres. Nå er det en ny holdning der folk med jordskjelvutstyr er forberedt på å ta hånd om seg selv i tre dager.

Offentlig viser japanerne lite følelser. Og det var først på 1990-tallet at de begynte å snakke om krigsskader. Det at en japansk soldat kunne være psykisk traumatisert var å tape ansikt. Japanerne har også store problemer med å erkjenne at overgrep kan skje i familier.
Psykiateren sier at man finner stort sett de samme reaksjonene hos japanerne som hos andre mennesker, når man får god kontakt og de forteller hvordan de har det.
Ikke mer robuste enn oss
- Jeg har ingen tro på at japanerne er mer robuste enn oss. Det er nok uttrykksmåten som er forskjellig. Og for noen kan det kanskje være en styrke at man blir tvunget til å undertrykke følelser. Men de siste femten årene har det skjedd mye med psykologi og stress i Japan. De har orientert seg mye mer mot oss og tatt innover seg at mennesker har en sårbarhet og at det er en grense for hvor mye man tåler.
Psykiateren sier at den umiddelbare reaksjonen på dødsfare er nevrobiologisk.

Religion påvirker reaksjon
- Mennesker i ulike deler av verden reagerer med flykt, kamp, lammelse eller underkastelse. Men så fort man får tid til å tenke på hva det betyr å dø, kommer religion og kultur inn. Og det kan modifisere ganske mye atferden.

Weiseth har selv vært bataljonslege for de berømte Gurka-soldatene fra Nepal. De hadde ingen dødsangst så lenge det var snakk om å falle i strid, for de trodde på reinkarnasjon. Og i asiatiske land finner man både muslimer og andre som er fatalister. De tror på skjebnen slik vi gjorde i Norge før kristendommen kom. Fatalister kan reagere med passivitet.

- I Indonesia, hvor mange ble drept av den forrige tsunamien, tolket mange det som et uttrykk for en straff. Vi har også sett på nordmenns religiøsitet etter katastrofer. Det ser ut for at det er like mange som får hjelp av de eksistensielle aspektene som det er folk som grubler for mye.
Han nevner fem grunnleggende trusler man kan utsettes for.
- Fysisk skade, dødsfare, vitneopplevelser, integritetstrussel og tap. Og hvis du har noe på alle de fem, vil risikoen bli veldig høy for psykisk skade, sier Weisæth.

Fem påkjenninger når katastrofen rammer:
1)Fysisk skade du kan få
2)Intensiteten og varigheten av dødsfare3)Vitneopplevelsene. Det verste er å være et hjelpeløst vitne til et hjelpeløst menneske. For eksempel en mor som ser barnet sitt og ikke kan gjøre noe.4)Integritetstrussel. At du må gjøre noe for å overleve som innebærer at du må svikte en annen, eller som medfører en krenkelse5)Tap.Kilde: Lars Weisæth.