Riksadvokaten vil skjerpe reglene for forvaring
Domstolene trosser advarslene i to av tre saker når de aller farligste forbryterne søker om løslatelse fra forvaring. Nå vil Riksadvokaten stramme inn reglene.
Domstolene har gått imot påtalemyndighetens og/eller Kriminalomsorgens anbefalinger 44 av 67 ganger de siste ti årene, ifølge tall Aftenposten har fått fra Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS).
Nå vil Riksadvokaten ha strengere krav til løslatelse fra forvaring, blant annet som følge av løslatelsen av Nokas-dømte Metkel Betew.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Problematikken er på nytt aktualisert av siktelsene mot to av de pågrepne i den store narkosaken som er under opprulling i Oslo, Betew og tidligere Bandidos-leder Lars Harnes. Påtalemyndigheten advarte mot å løslate begge to da minstetiden var ferdig sonet.
For Nokas-dømte Betews del tok det 295 dager fra han ble løslatt til han ble siktet på nytt.
Vil ha strengere krav
Det er en stor utfordring for påtalemyndigheten å dokumentere at den domfelte fortsatt er farlig og må holdes i forvaring ut over minstetiden, ifølge konstituert førstestatsadvokat Reidar Brusgaard ved Riksadvokatembetet.
– Særlig har dette vært problematisk overfor ressurssterke, tunge kriminelle som tilpasser seg systemet og nekter å samarbeide med anstalten, samtidig som de unngår disiplinærbrudd, sier han.
Han mener domstolene må lytte mer til Kriminalomsorgen og de sakkyndige.
– De har den daglige oppfølgingen av de forvaringsdømte, og bør av samme grunn være svært sentrale når det skal gjøres en kvalifisert vurdering av spørsmålet om hvorvidt det har skjedd en ønsket atferdsendring, sier han.
Fengsel på livstid
Forvaring blir også omtalt som tidsubestemt straff, en straffeordning som teoretisk sett gjør det mulig å holde en domfelt i fengsel resten på livstid. Det er den straffen de aller farlige forbryterne får – som drapsmenn, voldsforbrytere og seksualforbrytere.
Dette er de forbryterne som retten finner så farlige at ordinær fengselsstraff ikke er tilstrekkelig til å verne samfunnet mot dem.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I dag kan domstolene bare si nei til prøveløslatelse dersom det er en nærliggende fare for nye alvorlige lovbrudd.
221 personer er dømt til tidsubestemt straff siden forvaring ble innført i 2001. Over halvparten er allerede løslatt. De fleste slipper ut på prøve etter å ha sonet minstetiden. Bare 17 personer har sittet hele soningstiden.
Fakta om forvaring
* Forvaring er en reaksjon norske domstoler kan ta i bruk når vanlig tidsbestemt fengselsstraff ikke anses å være nok til å verne samfunnet mot lovbryteren.
* Ved forvaringsdom kan den dømte i prinsippet risikere å bli sittende bak murene resten av sitt liv ettersom straffen kan forlenges med fem år om gangen.
* Retten skal fastsette en tidsramme med en minstetid på maksimalt 14 år og en maksimumstid på opptil 21 år. Dommen kan senere forlenges ut over denne grensen.
* Det er spesielt der personer står bak gjentatte tilfeller av alvorlige vinningsforbrytelser, seksualforbrytelser, grov vold eller drap at forvaring er aktuelt.
NTB
