OSLO 16. august 2013: Statsminister Jens Stoltenberg (tv) sammen med Reiulf Steen under en mottakelse i Folkets Hus i Oslo i anledning Steens 80 års dag. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Reiulf Steen er død

Tidligere formann i Arbeiderpartiet, Reiulf Steen, døde torsdag morgen, 80 år gammel.

Gjennom årene skrev Steen sju bøker – de fleste av dem ble bestselgere – og han skapte stor debatt i det norske samfunnet. Han deltok også i de fleste viktige debatter om samfunnsspørsmål gjennom hele sin levetid.

Reiulf Steen ble partiets leder i 1975, men nådde likevel aldri helt til topps. Han er den eneste arbeiderpartilederen etter krigen som aldri ble statsminister. Et splittet landsmøte delte makten mellom ham og Odvar Nordli ved å slå fast at Nordli skulle være statsministerkandidat. I årene som fulgte var Arbeiderpartiet preget av en maktkamp der de to nærmest ufrivillig ble frontfigurer for fraksjoner i partiet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Samtidig seilte en tredje kandidat opp til ledervervet i «Ørnen blant partiene» som Reiulf Steen yndet å kalle Arbeiderpartiet. Det var Gro Harlem Brundtland som på landsmøtet i 1981 ble valgt til ny leder og senere bare befestet sin lederposisjon.

Lang Ap-karriere

Men Reiulf Steen hadde en lang karriere i Arbeiderpartiet og norsk politikk både før han ble partileder og etter at han trakk seg i 1981.

Han ble født på Sætre i Hurum 16. august i 1933 og vokste opp i et typisk arbeidermiljø. Begge foreldrene jobbet på fabrikken og var aktive i fagbevegelsen. Steens barndomshjem og oppvekst var sterkt preget av den klassebevisstheten som hersket på den tiden. Han kom tidlig med i AUF og sto første gang på talerstolen 1. mai da han var 15 år.

Han ble valgt inn i AUFs sentrale ledelse i 1957 og var formann i ungdomsorganisasjonen fra 1961 til 1965. Da ble han valgt til nestleder i Arbeiderpartiet, et tillitsverv han hadde i ti år.

Reiulf Steen jobbet som sine foreldre på ammunisjonsfabrikken på Hurum, men kom inn på realskolen og ble deretter journalist i avisa Fremtiden i Drammen. Han lekte alltid med tanken om å gå tilbake til avisarbeidet, men det ble med de fire årene i Fremtiden. I stedet var det Stortinget som la beslag på hans arbeidskraft etter at han måtte overlate ledelsen av partiet til Gro Harlem Brundtland i 1981.

Her representerte han Akershus i to perioder og var i siste periode også medlem av Stortingets presidentskap.

To fedreland

Reiulf Steens andre kone, Ines Vargaz, var chilensk flyktning. Det førte til at Chile etter hvert ble hans andre fedreland. I 1992 ble han utnevnt til Norges ambassadør i Santiago, et embete han hadde til 1996. Da kom han hjem og ble knyttet til forskningsstiftelsen Fafo.

Også i pensjonstiden var Reiulf Steen aktiv. Han jobbet for mange frivillige organisasjoner som Norsk Folkehjelp, Attac og Amnesty International.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Selv om Steens politiske virksomhet primært var knyttet til partiorganisasjonen, deltok han også som statsråd både i Brattelis regjering i 1972 og i Odvar Nordlis regjering på slutten av 1970-tallet.

På sin 80-årsdag, under valgkampen til stortingsvalget i 2013, ble han hedret av hele partiet med partileder Jens Stoltenberg i spissen, noe han satte stor pris på.

(©NTB)

Fakta om Reiulf Steen

* Født 16. august 1933 i Hurum i Buskerud

* 1950-1954: Fabrikkarbeider

* 1954-1958: Journalist i Fremtiden.

* 1954– 1958: Formann i Buskerud Arbeiderparti

* 1958– 1960: Sekretær i AUF

* 1961– 1963: Formann i AUF

* 1961-1965: Vararepresentant på Stortinget

* 1965-1975: Arbeiderpartiets nestleder.

* 1971– 1972: Samferdselsminister

* 1975– 1981: Arbeiderpartiets leder.

* 1977– 1985: Stortingsrepresentant for Oslo

* 1979– 1981: Handelsminister.

* 1983-1990: Leder i Akershus Arbeiderparti.

* 1985-1992: Stortingsrepresentant for Akershus

* 1985-1989: Stortingets visepresident.

* 1992-1996: Norsk ambassadør til Chile

* 1996-2000: Seniorkonsulent ved forskningsstiftelsen Fafo.

* 1999– 2001: Leder av Europabevegelsen

* 1999– 2003: Leder i Norsk Folkehjelp.

* Internasjonalt var han leder av styret i International Anti-Apartheid Movement 1961-1992, visepresident i Sosialistiske Internasjonale 1978-1983 og leder av Sosialistisk Internasjonales Chile-komité 1975-1990. Han var også formann i den internasjonale gruppa som meglet mellom Argentina og Storbritannia etter Falklandskonflikten 1982.

(Kilde: Store norske leksikon, Wikipedia)

(©NTB)

NTB